Karantenehotell har seks gjester - kapasitet til flere
Seks gjester tilbringer så langt sin innreisekarantene på karantenehotellet i Eidskog. Det er Covid19-forskriften som pålegger dem karantene for å hindre smitte fra utlandet. Utlendinger som har egen fritidsbolig i Norge, kan bruke denne boligen til å gjennomføre karantene.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Covid19-forskriften, § 5, sier at personer i innreisekarantene skal tilbringe karantenetiden på karantenehotell. Dette gjelder også for norske statsborgere. Det er gjort unntak fra dette kravet for personer som er bosatt i eller eier en bolig i Norge, de som har arbeidsgiver som stiller med karantenested og for asylsøkere og overføringsflyktninger. Det er også noen grupper som slipper karantene ved ankomst til Norge, som personer som skal ha samvær med barn og for de som har gjennomgått covid-19.
Utlendinger med fritidsbolig
I den kongelige resolusjonen fremkommer det at med bolig menes også fritidsbolig. Hytte regnes som «eget hjem» for utenlandske hytteeiere, som dermed slipper karantenehotell om de drar til hytta. Det er bare medlemmer av hytteeiers husstand og som også er i innreisekarantene som kan oppholde seg på hytta i karanteneperioden. Slekt og venner må være på karantenehotell i 10 dager først. Dette står det mer om i den kongelige resolusjonen som er lagt ved.
Trysil og Eidskog tar imot
I Innlandet er det Eidskog og Trysil som har karantenehoteller som tar imot innreisende fra utlandet som skal i karantene. Dette er de to største innreisepunktene til vårt fylke. Fylkesmennene har hatt oppdraget med å samarbeide med kommunene og finne aktører som fikk oppgaven å etablere karantenehotell. Utvelgelsen har skjedd på bakgrunn av geografisk plassering, kommunenes størrelse og robusthet, egnede hoteller og tilgang til helse- og omsorgstjenester. Hotellene har kapasitet til å ta i mot flere dersom etterspørselen øker rundt jul og nyttår.
Karantene med andre er en risiko
I revidert rundskriv om karantenehotell datert 13.11.2020, står det at «Opphold i andres hjem ser ikke ut til å være egnet karantenested for reisende fra land med høye smittenivå, og erfaringer fra kommunene tilsier at smitteutbrudd oppstår der personer som skal i karantene smitter dem de bor sammen med. Det er derfor innført krav om opphold på karantenehotell i perioden med innreisekarantene, med mindre det er gjort unntak».
Videre står det at «Kommunens ansvar for personer som skal oppholde seg på karantenehotell inntreffer i det den som skal i innreisekarantene har passert grensekontrollen». Justis- og beredskapsdepartementet kom i dag med presisering om at personer ikke plikter å bo på karantenehotell på ankomststedet. Dersom den reisende ønsker å gjennomføre karantenen på et karantenehotell i en annen kommune, skal det være anledning til dette dersom dette praktisk lar seg gjennomføre og at det er kapasitet på det aktuelle karantenehotellet.
Ulike type karantenehoteller
Hotellene for innreisende over landegrensa som får karantene, er ikke det samme som karantenehotellene som noen kommuner har opprettet. Grensehotellene er finansiert av staten i en egen ordning, og de som ilegges innreisekarantene må betale en egenandel på 500 kroner døgnet.
Kommunenes karantenehoteller er et kommunalt tilbud som brukes til egne innbyggere som ikke har plass eller boforhold som er gode nok til karantene, f eks fordi de bor trangt sammen med andre. Noen steder har også arbeidstakere fra andre land plass på disse lokale hotellene fordi arbeidsgivere kjøper plass til dem der når de kommer.
Saken er oppdatert klokka 12:57.