Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Hvilke tiltak omfatter SMIL-ordningen?

Kommunens lokale mål og strategier for ordningen bør være publisert på kommunens hjemmeside. Se mer om dette i siste punkt i denne artikkelen.

Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter

Igangsetting og gjennomføring av prosesser som leder fram til gode og konkrete kulturlandskaps- og forurensningstiltak. Gjennom samarbeid over større områder, for eksempel langs et vassdrag eller i ei grend, kan en bedre løse miljøutfordringer i fellesskap. Formålet med slike prosjekter er å få en helhetlig og samordnet innsats på miljøområdet og få flest mulig med i arbeidet med spesielle miljøtiltak.

Det er viktig å sikre at tiltakene som blir foreslått eller planlagt i prosjektet, faktisk kan gjennomføres. Derfor må grunneiere som blir direkte berørt, involveres i arbeidet. Grunneiere må gi skriftlig godkjenning til tiltak som skal gjennomføres på deres eiendom.

Kulturlandskapstiltak

Det kan gis tilskudd til gjennomføring av tiltak som gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting ivaretar natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap. Ordningen omfatter blant annet tiltak som: 

• ivaretar biologisk mangfold og gammel kulturmark. Eksempler: Restaurering av artsrik slåtteeng og beitemark, etablering av dammer, bekjempelse av fremmede/invasive arter.
• ivaretar kulturminner og kulturmiljøer. Eksempler: Istandsetting av bevaringsverdige bygninger, tilrettelegging av kulturminner, tiltak for å sikre tradisjonell seterdrift
• tilrettelegger for større tilgjengelighet og opplevelser i landskapet, og som holder verdifulle områder åpne. Eksempler: Rydding av stier og gamle veifar i jordbrukets kulturlandskap

Forurensningstiltak

Det kan gis tilskudd til gjennomføring av tiltak som bidrar til å redusere forurensning fra jordbruket. Dette kan være tiltak som reduserer risikoen for erosjon på jordbruksarealer og i vannløp, reduserer avrenning av næringsstoffer fra jordbruksarealer eller som reduserer forurensende utslipp fra jordbruket til jord, luft og vann. Eksempler på tiltak er:

• utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg
• fangdammer, andre økologiske rensetiltak og miljøplantinger
• tiltak som reduserer risiko for tap av plantevernmidler
• særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg 

Hvem kan søke?

Tilskudd kan innvilges til registrerte foretak som oppfyller vilkårene i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket § 2 og § 3 eller § 4, det vil si foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon. Tilskudd kan også innvilges til eier av en landbrukseiendom der arealene leies bort til et foretak som omfattes av foregående setning. Så lenge disse vilkårene er oppfylt, er det ikke noe krav at foretaket som driver jordbruksarealene, faktisk søker om og mottar produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.

Lag og foreninger etc. kan altså ikke søke tilskudd, dersom de ikke eier en landbrukseiendom der det foregår en tilskuddsberettiget produksjon (jf. § 3 i forskriften for SMIL-ordningen). Dette gjelder også beitelag og andre organisasjoner knyttet til landbruket. I slike tilfeller kan en eventuelt søke tilskudd som et fellestiltak. Da må ett av medlemmene som sjøl er tilskuddsberettiget, stå som søker på vegne av fellestiltaket.

Kommunens prioriteringer

Kommunene utarbeider lokale tiltaksstrategier for bruk av midler til spesielle miljøtiltak (SMIL) i dialog med næringsorganisasjonene i kommunen. I tiltaksstrategiene beskrives utfordringer, lokale behov og mål for landbrukets miljøinnsats. I tillegg beskrives prioriteringene for bruk av midler i en 4-års periode.

Kommunen kan prioritere spesielle tiltak, tema og ordninger og fastsette hvor hvor store tilskudd som kan gis. Alle tiltak som faller innenfor formålet med ordningen er tilskuddsberettiget, men det er opp til kommunen å prioritere mellom søknadene ut fra de lokale strategiene.