Hjorteskader i eng
Møre og Romsdal er eit av dei to mest hjorterike fylka i landet. Hjorten dannar grunnlag for fine jaktopplevingar og mykje godt viltkjøtt. Samstundes gir hjorten stor avlingsreduksjon for bønder.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Hjortebeiting blir trekt fram som ei av dei store utfordringane for jordbruket i fylket. NLR Nordvest har funne at hjortebeiting enkelte stader fører til ein avlingsreduksjon på heile 25 prosent.
Øydelegg kvaliteten på enga
Hjorten beiter på dyrka mark også i dei delane av året der graset slett ikkje bør beitast. Hyppig beiting seint på hausten, om vinteren og tidleg på våren fører til at dei mest verdifulle grasartane rett og slett går ut. Timotei er mykje brukt i engfrøblandingane. Timotei er smakeleg, har bra næringsinnhald og bra avlingspotensiale, men har den ulempa at det ikkje toler beiting i særleg grad. Dermed vil kvaliteten på enga bli sterkt forringa, i tillegg til at avlinga blir redusert. Særleg vil dette gå ut over relativt ny eng. Hjorten vil gjerne trekke dit maten smakar best. Dette kan føre til at mange bønder vel å ikkje fornye enga si, då det vil trekke til seg meir hjort.
Hjortestamma bør bli mindre
Større flokkar på dyrka mark, fleire skotne dyr og reduserte slaktevekter tyder på at det er blitt mykje hjort. I løpet av dei siste 20 åra har slaktevektene for ungdyr (1 ½ år) av begge kjønn gått ned med nesten 10 prosent. Dette tyder på at kvart dyr klarer å finne mindre mat enn tidlegare. Det er ingenting som tilseier at det er mindre mat tilgjengeleg, totalt sett. Det må bety at det er for mykje hjort i forhold til mattilgangen. Når det også er eit problem for jordbruket at grasavlingane blir betydeleg redusert og forringa, er det godt grunnlag for reduksjon av hjortestamma.