Stabil årsverksinnsats innen psykisk helsearbeid i kommunene i 2011

Dette viser en ny rapport fra SINTEF om kommunenes arbeid i 2011. SINTEF-rapporten bygger på studier av årsverksinnsatsen i det kommunale psykiske helsearbeidet basert på Helsedirektoratets rapporteringsopplegg. 

 Stabil årsverksinnsats

Den nye rapporten gjelder situasjonen på slutten av 2011, og er den femte i rekken av tilsvarende rapporter for de foregående årene.

Antall rapporterte årsverk var i 2011  11 940, en reell nedgang fra 2010 på 0,1 prosent.  

• 9 326 årsverk er rettet mot voksne. Av disse går 44 prosent til boliger med fast personell. Dette er en noe økende andel og er i tråd med intensjonen om at mennesker med psykiske lidelser i størst mulig grad skal bo og få sitt tilbud i kommunene.  41 prosent går til hjemmetjenester og behandling.
• 2 614 årsverk er rettet inn mot barn og unge. Antall årsverk viser en svak nedgang siden 2007. For barn og unge går 53 prosent til behandling, oppfølging og rehabilitering, og 39 prosent til helsestasjons- og skolehelsetjeneste.

Ø​kende kompetanse

Kompetansen innen psykisk helsearbeid er jevnt økende etter 2007. I 2011 hadde 56 prosent av årsverkene til voksne høgskole- eller universitetsutdanning, og 38 prosent hadde i tillegg videreutdanning i psykisk helsearbeid.  Tilsvarende for barn og unge er 83 prosent med høgskole- eller universitetsutdanning mens 25 prosent hadde videreutdanning i psykisk helsearbeid. Dette er et viktig bidrag til økt kvalitet i tjenestene til begge grupper.

Flere psykologer i kommunene

Rapporten viser en klar økning av psykologer, og er i 2011 kommet opp i 223. Det er sterkest økning i antall psykologårsverk siste året. Rapporten viser at både kommuner som får statlig tilskudd til psykologrekruttering og kommuner som ikke får slikt tilskudd ansetter flere psykologer. Flere psykologer vil kunne gi økt rom for forebyggende arbeid og tidlig intervensjon.

Fastlegen viktig aktør​

Rapporten viser at fastlegene er en viktig aktør inn i det psykiske helsearbeidet i kommunene. Det er et godt samarbeid mellom fastlegene og det øvrige psykiske helsearbeidet i kommunene. Kommunene er positive både i forhold til fastlegens involvering, tilgjengelighet og kompetanse. 

U​tfordringer fremover 

Rapporten peker på flere utfordringer knyttet til psykisk helse i kommunene og virkemidlene i samhandlingsreformen. Kommunene bruker store ressurser på de sykeste og mest ressurskrevende brukerne, og opplever at de har mindre ressurser til forebyggende arbeid. Rapporten beskriver at flere pasienter sendes tidlig over til kommunene. 

Ifølge rapporten har også to andre forhold bidratt til vekst i etterspørselen etter kommunale behandlingstilbud for psykisk syke: Tjenestene er blitt mer utviklet og kjent for de som henviser til tjenestene. Dette som følge av at viktige tjenester er blitt etablert gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse.  I tillegg kan befolkningen ha fått en lavere terskel for å søke hjelp mot sine psykiske lidelser i samme periode.   

På tross av at psykisk helsearbeid er et av de fagfeltene i kommunene med høyest andel med relevant høyskole-, universitets- og videreutdanning, melder flere kommuner om behov for mer kompetanse, særlig flere psykologer. Tallene viser at kommunene har lykkes med å rekruttere psykologer. For 2013 økes de statlige tilskuddene til rekruttering av psykologer i kommunene til 60 millioner kroner. 

Det arbeides nå med mulige modeller for kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten innen psykisk helse og rus, og mulige finansieringsordninger for å styrke forebyggende helsetjenester.