2023 var et dårlig lakseår i Nordland

De beste elvene kan produsere mer enn ti ganger så mye som de dårligste elvene per arealenhet, fordi de har gode skjulmuligheter for yngelen, gunstig temperatur og god tilgang på næringsdyr. Gytebestandsmålet er beregnet ut fra dette. dvs., det er beregnet hvor mange kilo hunnlaks den enkelte elv trenger i gytebestanden for å dekke behovet for rogn. Behovet bestemmes av hvor mye yngel det er plass til ut fra produksjonsforholdene i den enkelte elva. 

Det er positivt at det er brukbart med gytelaks i noen vassdrag. Det betyr ikke at vassdragene har gode bestander av laks. Etter kvalitetsnormen for villaks skal en god laksebestand både oppnå gytebestandsmålet, ha et normalt høstbart overskudd og være lite genetisk påvirka av rømt oppdrettslaks. Det er få laksebestander i Nordland som har et normalt høstbart overskudd, og det er mange laksebestander som har en dårlig genetikk. Av den grunn har vi dessverre få laksebestander her som er av god kvalitet. 

Kunnskap om laks
Gjennom tellinger av gytefisk med bruk av dykkere i mange vassdrag, og gjennom videoregistrering av fiskeoppgangen i noen vassdrag, har vi samlet en ganske god oversikt over statusen til gytebestandene av laks i ca. 30 av vassdragene i Nordland. Totalt har vi omkring 100 vassdrag med bestander av laks i fylket. God kunnskap om gytebestandene brukes aktivt for å sikre et forsvarlig fiske på bestander som har et høstbart overskudd. Ved underskudd på gytefisk er det ikke forsvarlig å åpne for noe fiske, noe som er tilfelle for mange av vassdragene i Nordland.

Nedenfor er en oversikt over vassdrag hvor innhentet kunnskap gir grunnlag for å vurdere om gytebestandene av laks er henholdsvis gode, middels eller svake. Navn i kursiv viser vassdrag der det er benyttet videoovervåking eller fiskefelle, mens det for øvrige vassdrag er benyttet dykkere for å registrere gytebestandene.

Gode gytebestander: Drevja i Vefsn, Varpavassdraget i Hamarøy, Roksdalsvassdraget i Andøy, Elvegårdselva i Narvik, Spildervassdraget i Meløy, Valneselva i Bodø, Reipåvassdraget i Meløy, Leirelva i Leirfjord

Middels gytebestander: Fjærevassdraget i Bodø, Futelva i Bodø, Beiarvassdraget i Beiarn, Fusta i Vefsn, Storelva i Brønnøy

Svake gytebestander: Forsåvassdraget i Narvik, Hopsvassdraget i Steigen, Heggedalselva i Lødingen, Sneiselvvassdraget i Lødingen, Skjoma i Narvik, Råna i Narvik, Kobbelvvassdraget i Sørfold, Bonnåga i Sørfold, Laksåga (Nordfjorden) i Sørfold, Saltdalselva i Saltdal, Ranaelva i Rana, Røssåga m/ Leirelva i Hemnes, Bogelva i Bindal.

Ytterligere opplysninger om undersøkelsene går fram av SNA-Rapport 22/2023. Tabellen nedenfor fra Skandinavisk naturovervåking viser resultatene fra drivtellingene de siste årene.

Kunnskap om sjøørret
Drivtellingene av laks med dykkere blir gjennomført etter hovedgytingen til sjøørreten, derfor er ikke kunnskapen om sjøørreten like god og estimatene er kun minimumstall. Den beste kunnskapen har vi i vassdrag hvor det gjennomføres videoregistreringer av fiskeoppgangen, der hver sjøørret som går opp blir registrert med et bilde som viser størrelse og eventuelle luseskader. Disse registreringene viser størrelsesfordeling i bestanden, med antall gytefisk og rekrutteringen av ung fisk (smolt) inn i voksenbestanden. Av de seks vassdragene med videoregistreringer som er listet opp ovenfor, har tre store bestander (oppgang på over 500 fisk) av sjøørret. Det er Drevja i Vefsn, Flostrandvassdraget i Rana og Fjærevassdraget i Bodø. I Hopsvassdraget i Steigen er det bekymringsfult lite sjøørret, med en registrert oppgang på kun 333 og 151 sjøørret i 2022 og 2023. Det er utarbeidet egne rapporter for hvert vassdrag (se oversikten til høyre).

Hva truer sjøørreten?
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har i rapporten "Status for norske laksebestander 2024", oppdatert trusselfaktorer for sjøørreten i Norge. Lakselus, sammen med klimaendringer, kulverter og arealinngrep er de største truslene. 

Hva truer laksen?
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sammenstiller viktig kunnskap om laks og sjøørret i Norge, og publiserer årlige statusrapporter med vurderinger av trusselfaktorer. Rømt oppdrettslaks og lakselus er fortsatt vurdert som de viktigste trusselfaktorene for laksen, se figuren nedenfor:

Norsk institutt for naturforskning og Havforskningsinstituttet har kategorisert ville laksebestander med hensyn til genetisk innkryssing av rømt oppdrettslaks. I Nordland går Saltdalsvassdraget fra gul til rød kategori. Andre vassdrag i Nordland i rød kategori er: Vefsnavassdraget, Fustavassdraget, Røssåga, Ranavassdraget, Engabrevassdraget, Beiarvassdraget, Vikelva i Saltdal, Skjoma, Elvegårdselva og Heggedalselva.

Pågående videoovervåking i Nordland tyder på at andel rømt laks har blitt markert redusert de seinere år, og det er positivt. I sørlige deler av fylket ser det dessverre ut til å være et økende problem med lakselus, se Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2024 fra Havforskningsinstituttet. Vi er spesielt bekymret for at lusa gir høy dødelighet av sjøørret. For å sikre bedre kunnskap om dette burde vi fått på plass et utvalg av vassdrag med langsiktig bestandsovervåking ved bruk av videoregistreringer. Det har vist seg vanskelig, men enkelte oppdrettere har bidratt på en god måte med finansieringen.