Fortsatt lite gytelaks i elvene

Underskudd på gytelaks fører til redusert produksjon av laksunger og laksesmolt, noe som i sin tur gir mindre tilbakevandring av voksen laks. Det er derfor et mål å forvalte laksebestandene slik at vi sikrer nok gytelaks for å utnytte den enkelte elv sin kapasitet til å produsere laksunger og laksesmolt. En god forvaltning av laksebestandene innebærer at det åpnes for laksefiske kun i vassdrag og elver med overskudd av gytelaks. God kunnskap om gytebestandene i elvene er viktig, både for å følge utviklingen i bestandene og i vurderingene av om det er forsvarlig å åpne for fiske.

Fiskefeller viser oppgangen

Registreringer av fiskeoppgangen ved bruk av fiskefeller/sperrer nederst i vassdragene er gjennomført i 11 vassdrag i 2012, derav 10 i samme prosjekt. Rapport fra dette prosjektet finner du i lenke i høyre marg.

Et hovedinntrykk fra disse undersøkelsene er at det gikk opp færre laks enn forventet, og at det var lite oppdrettslaks. Kun det ene vassdraget som ikke inngikk i hovedprosjektet, Varpavassdraget i Hamarøy, hadde en oppgang av laks som var bedre enn forventet. Her ser vi imidlertid en betydelig reduksjon i bestanden av sjøørret. Flere av de andre vassdragene hadde en overraskende liten oppgang av laks. Dette gjelder både vassdrag hvor det er åpnet for laksefiske og vassdrag hvor det ikke er tillatt å fiske laks. I enkelte av vassdragene ser det imidlertid ut til at laks har passert fellene under flom, uten å bli registrert.

I 9 av de 11 vassdragene er det fastsatt gytebestandsmål (GBM) for laks. Resultatene tyder på at målet ble oppnådd i 5 (Fiskfjord, Vestpoll, Tårstad, Spilder, Varpa) av de 9, mens det ikke ble oppnådd i de øvrige 4 (Alsvåg, Fjære, Laksådal, Saus). Av disse 9 vassdragene var det i 2012 tillatt med et begrensa laksefiske i samtlige, unntatt Vestpollvassdraget, Laksådalsvassdraget og Sausvassdraget.

I de fleste vassdragene med sperrer var oppgangen av sjøørret på et forventet nivå, med et snitt på omkring 700 med stort og smått. I ett av vassdragene, Sausvassdraget i Brønnøy, var oppgangen av sjøørret bekymringsfull liten, og en god del av fisken her ble vurdert til å være hardt belastet av lakselus. I dette vassdraget ser det ut til å ha vært en nærmest kollaps i bestandene av både laks og sjøørret de siste årene.

Oppgangen av sjørøye var større enn forventet i fire vassdrag, og mindre enn forventet i to vassdrag.  Disse resultatene tyder på at Tårstadvassdraget i Evenes ikke har en bestand av sjørøye, slik vi tidligere har lagt til grunn. Videre tyder registreringene på at Spildervassdraget i Meløy har en egen sjørøyebestand, noe tidligere undersøker ikke har kunnet påvise.

Og video viser oppgangen

Fra flere elver i fylket har vi de siste årene fått informasjon om fiskeoppgangen ved bruk av videoopptak fra kamera som filmer fisk som passerer et tverrsnitt av elva. De lengste, og trolig mest pålitelige tidsseriene, finner vi i Roksdalsvassdraget i Andøy, Skjoma i Narvik og Forsåvassdraget i Ballangen.

Roksdalsvassdraget: Her ble det i 2012 registrert en oppgang på 2341 laks, noe som er høyere enn snittet for de siste 8 år (1876 laks). GBM er oppnådd. Bestanden av sjøørret ser ut til å ha økt i Roksdalsvassdraget de siste årene.

Skjoma: I denne elva, som er hardt regulert til kraftproduksjon, har oppgangen blitt registrert årlig siden 2001. Det er registrert store variasjoner i oppgangen av både laks og sjøørret disse årene. Det var en økning i laksebestanden fram til 2008, mens det deretter har vært en reduksjon. I 2012 ble det registrert en oppgang på 101 laks. GBM er ikke oppnådd. Bestanden av sjøørret i Skjoma var på sitt beste omkring 2004, da det ble fisket omkring ett tonn sjøørret (ca. 650 ørret, beskatningsprosent ca. 60). I ettertid er oppgang og beskatning av sjøørret redusert med omkring 90%.

I Forsåvassdraget, som også er påvirket av kraftutbygging, er fiskeoppgangen registrert i over 30 år etter at bygging av fisketrapp i 1978 åpnet vassdraget for oppgang. De siste 10 årene er oppgangen registrert ved bruk av video, tidligere ble fisken telt manuelt. Etter en sterk vekst i laksebestanden utover 1990-tallet, ble det i toppåret 1999 registrert en oppgang på over 1000 gytelaks. De siste årene har oppgangen blitt markert redusert, og innsiget i 2011 var på kun 165 laks. Av innsiget var det 115 laks som gikk opp trappa, de øvrige ble fisket opp nedenfor. I 2012 var det 265 laks som gikk opp trappa. Det er usikkert om GBM her er oppnådd for laks. Det er ingen bestand av sjøørret i dette vassdraget.

Dykking viser gytebestanden

I en god del elver har det vist seg å være gode forhold for telling av gytelaks i gytetiden ved hjelp av dykkere. Resultatene fra drivtellingene med dykkere er viktige ved vurderingen om det er forsvarlig å åpne elvene for laksefiske. Høsten 2012 gjennomførte dykkere telling av gytelaks i 22 elver i fylket, se lenke til to rapporter i høyre marg. Tellingene viser følgende:

• Av de 20 elvene hvor det er fastsatt gytebestandsmål (GBM), ble målet oppnådd i 9, mens 11 ikke oppnådde målet. 
• Ti av de 20 telte elvene var i 2012 åpnet for et begrenset fiske av laks. Av de 10 vassdragene med laksefiske er det 3 som ikke ser ut til å ha oppnådd GBM i 2012. Det er Forfjordelva i Andøy, Urvollvassdraget i Bindal og Beiarvassdraget i Beiarn. De 7 som oppnådde målet var Elvegårdselva i Narvik, Futelva i Bodø, Valneselva i Bodø, Lakselva i Misvær i Bodø, Saltdalselva, Røssåga i Hemnes og Åbjøravassdraget i Bindal.
• Av de 10 vassdragene som ikke var åpnet for laksefiske i 2012 var det kun 2 som trolig oppnådde GBM. Dette var Forsåelva i Tysfjord og Vestpollvassdraget i Vågan. De 8 som ikke oppfylte målet var Kobbedalselva i Andøy, Heggedalselva i Lødingen, Kongsvikelva i Tjeldsund, Rånavassdraget i Ballangen, Kjeldelva i Ballangen, Bonnåga i Sørfold, Laksåga i Sørfold og Ranelva i Leirfjord.

De siste fire høstene er det gjennomført gytefiskregistreringer av laks i et betydelig antall vassdrag i Nordland, se tabellen nedenfor. Enkelte vassdrag har vist seg lite egnet til slike undersøkelser, og i flere av vassdragene har ugunstige vannføringsforhold ikke gjort det mulig å få gjennomført undersøkelsene hver høst. I sum er dette likevel betydelige mengder data. Vi kan imidlertid ikke se noen gjennomgående trend for perioden. Resultatene varierer mye mellom vassdragene. I noen vassdrag har antall kg holaks ligget på samme nivå disse årene, mens det i andre vassdrag har blitt redusert eller har økt.

I det store og hele støtter resultatene fra 2012 opp under de reguleringer av laksefisket som ble innført i 2010. De fleste elver som ble åpnet for fiske hadde nok gytelaks, og de fleste av elvene som ikke ble åpnet hadde underskudd av gytelaks eller ville fått underskudd dersom det hadde vært åpnet for fiske. Det er verdt å merke seg at mange elver har underskudd av gytefisk tross stopp i laksefisket.

Vurderinger av bestandsstatus

Laks: De fleste laksebestander i Nordland er betydelig mindre nå enn de var før nedgangen startet på 1980-tallet. En stor andel av bestandene oppfyller ikke beregna GBM, og det er få av laksebestandene som tåler et normalt fiske. I enkelte bestander er trolig innsiget av gytelaks kun på 10-20% av innsiget i de gode lakseårene på 1970-tallet. I en slik vurdering har vi lagt til grunn at merkeforsøk og beregninger på 1970-tallet viste at nær 90% av beskatningen av laksen den gangen skjedde i sjøen, og kun drøyt 10% i elvene. I dag fiskes det knapt laks i sjøen lengre, uten at dette har ført til stor oppgang i elvene. Årsakene til den kraftige nedgangen i laksebestandene er nærmere beskrevet på våre nettsider Miljøstatus i Nordland. Det er også verd å merke seg at enkelte elver hadde en brukbar oppgang og gode gytebestander i 2012, noe som indikerer at det ikke er kun forholdene i havet som bestemmer hvor mye laks som kommer tilbake for å gyte.

Sjøørret: Ut fra registreringer i fiskefeller, gytefiskregistreringer og fangstdata, har vi etter våre vurderinger normalt gode bestander av sjøørret i en stor del av vassdragene i fylket. Sammenlignet med toppårene i perioden 2000-2005 er imidlertid den totale bestanden av sjøørret i fylket omtrent halvert. Utviklingen i enkelte vassdrag gir grunn til bekymring. Det samme gjelder registreringene i fiskefellene, som viser at en betydelig del av sjøørreten i juli og august har luseskader av et omfang som trolig har betydning for både vekst og overlevelse.

Sjørøye: Det er vanskelig å vurdere statusen til denne arten i fylket, noe som delvis skyldes mangel på historiske data som gir muligheter for å sammenligne gamle- og nye resultater. Tross oppløftende resultater i noen vassdrag, er nok dette en art som i det store og hele ser ut til å tape terreng i fylket. Eksempelvis ser sjørøyebestanden i Beiarvassdraget ut til å blitt redusert fra en god bestand så seint som i 2002, til nå å være nærmeste forsvunnet. Det er imidlertid positivt at resultatene fra fiskefellene tyder på at lakselus ikke gir sjørøya de samme problemene som sjøørreten.