Erstatning for sau drept av fredet rovvilt i Nordland 2013

Erstatningsoppgjøret for sau og lam for 2013 er nå ferdig. Etter beitesesongen 2013 ble det søkt om erstatning for tap av sau og lam fra totalt 247 sauebesetninger i Nordland. Dette utgjør ca 25 % av alle besetningene i fylket. Erstatningskravet fra disse besetningene var på 7951 sau og lam. Dette er en liten nedgang fra i fjor, da 8222 ble omsøkt som rovdyrdrept. Antall sau og lam som er påvist drept av fredet rovvilt av Statens naturoppsyn (SNO) ligger omtrent på samme nivå som tidligere år. Av de 7951 sau og lam som søkes erstattet i 2013 er 243 sau og lam påvist drept av fredet rovvilt. Det blir i år erstattet 72% av antall tapte dyr som maksimalt kan erstattes, etter fradrag av normaltap. Figuren nedenfor viser utvikling i antall sau det er søkt om erstatning for, som er erstatta og som er påviste drept av fredet rovvilt.

Kadaverundersøkelser

Av de 243 påviste til fredet rovvilt er flest sau registrert drept av bjørn (101 påviste tap). Gaupe er registrert som dødsårsak på 58 sau og jerv på 47 sau, mens kongeørn er årsaken i 16 skadetilfeller. De resterende 21 påviste tapene er til uspesifisert fredet rovvilt. Antall kadaver undersøkt av SNO i år er 623. Ved 43 tilfeller ble det konstatert at dødsårsak med sikkerhet ikke var knyttet til fredet rovvilt. For 345 kadaver var dødsårsak ukjent eller usikker. Se utvikling i antall påviste sau og lam til fredet rovvilt i figuren nedenfor. 

Erstatningsutmålingen

Fylkesmannen har erstattet 4286 sau og lam til fredet rovvilt i 2013. Ca 27 % erstattes til jerv, 29 % til gaupe, 13 % til bjørn, 10 % til kongeørn og 22 % til uspesifisert fredet rovvilt. De dokumenterte tapene til fredet rovvilt utgjør 5,7 % av totalt antall erstatta. Dette betyr at det for hvert kadaver som er dokumentert til fredet rovvilt blir erstattet ca. 18 sau eller lam.

De største tapene til rovvilt finner vi i kommunene Hattfjelldal, Rana, Saltdal og Hemnes. Dette er også blant de kommunene hvor det slippes flest sau på utmarksbeite.

For mer informasjon viser vi til vedlagte oversikt over omsøkt tap og erstatta per kommune i Nordland i 2012 og 2013.

Fylkesmannens skjønnsutøvelse

Alle tap av husdyr erstattes fullt ut når det er ført bevis for at det er fredet rovvilt som har voldt skaden. Videre skal det også ytes erstatning når det er sannsynlighetsovervekt for at tapet skyldes rovvilt. Omfanget av sannsynliggjorte skader blir vurdert ved skjønn på bakgrunn av blant annet dokumenterte tap til fredet rovvilt og kunnskap om rovviltbestandene i de ulike områdene, tapsforhold tidligere år og opplysninger om besetningene gitt blant annet i søknad eller fra kommune/landbrukskontor. Ved erstatning for sannsynliggjorte skader skal det minst gjøres fradrag for normaltapet i området, det vil si tap som vanligvis oppstår i sauebesetninger selv om det ikke er rovvilt i området.

I skjønnsutøvelsen om sannsynlige rovviltskader skal også sannsynligheten for andre årsaksfaktorer vurderes. Kunnskap om andre faktorer er i mindre grad systematisert. Gjennom kadaverundersøkelser gjort av Statens naturoppsyn blir det årlig påvist tap til andre årsaker enn fredet rovvilt i mange beiteområder.  Blant undersøkte kadavre i 2013 ble det registrert totalt 43 sau og lam hvor dødsårsak kunne knyttes til andre årsaker enn fredet rovvilt; som ulykke, rev og sykdom. Videre er det gjennomført flere tapsundersøkelser som viser at det er en rekke årsaker til at sau og lam dør på utmarksbeite. I enkelte områder var rovvilt den klart største årsaken til tap. I andre områder var de dominerende tapsårsakene i undersøkelsesåret ulykker, rødrev og/eller sykdom.

Etter beitesesongen 2013 har Fylkesmannen vurdert at det er sannsynlighetsovervekt for at rovvilt er tapsårsak for over 4000 sau og lam, i tillegg til de dyrene som er påvist drept av fredet rovvilt. For de resterende tapene vurderer vi at det ikke er større sannsynlighet for at tapene skyldes rovvilt enn at de skyldes andre tapsårsaker som ulykker, sykdom og ikke erstatningsberettiget rovvilt.

Krokanndommen

Frostating lagmannsretts dom av 4. november 2013 i sak mellom Staten ved Miljøverndepartementet og aktuell saueeier er nå rettskraftig. Den konkrete erstatningssaken må behandles på nytt av Miljødirektoratet, da retten slår fast at direktoratets vedtak er ugyldig. På bakgrunn av denne dommen har direktoratet bedt fylkesmennene, ved behandling av årets erstatningssøknader, ta hensyn til både kunnskap om rovvilt, tap forårsaket av rovvilt samt alle andre mulige tapsårsaker enn rovvilt som inngår i sannsynlighetsvurderingen etter erstatningsforskriften § 8. Disse vurderingene skal fremgå i vedtakene. Sannsynlighetsvurderingen skal være en helhetsvurdering av alle tilgjengelige forhold. Dette gjelder også i de tilfeller hvor en ikke har dokumentasjon på andre tapsårsaker enn rovvilt.

Ifølge Krokanndommen skal ikke erstatningsforskriften forstås slik at det foreligger en automatikk i at alt tap utover normaltap skyldes fredet rovvilt. Tap til fredet rovvilt må fortsatt sannsynliggjøres. Fylkesmannen har – i år som tidligere år – sammenlignet tapsmønster, forekomst av fredet rovvilt og historikk i søkers beiteområde, sammen med tilgrensende områder. Med bakgrunn i føringene etter Krokandommen framgår disse vurderingene nå tydeligere enn tidligere i brevene til søkere som ikke har fått full erstatning.