Opplæring i barnevernsinstitusjonar

Fylkeskommunen der institusjonen ligg er ansvarleg

Når barn og unge er plasserte i barnevernsinstitusjon på grunnlag av eit vedtak etter barnevernlova, er det fylkeskommunen der barneversinstitusjonen ligg som skal sørgje for at retten til opplæring blir oppfylt, jf. opplæringslova § 28-3.

Ansvaret gjeld for barn og unge som er bosatt i barnevernsinstitusjoner i fylket, og som den statlige regionale barnevernsmyndighet (Bufetat) har ansvaret for og som er godkjent etter barnevernsloven § 10-17.

Innhald og omfang av opplæringa

Opplæringa skal vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, inkludert fag- og timefordelinga og opplæring i kompetansemåla i alle fag, jf. opplæringsforskrifta kap. 1. Elevar som får individuelt tilrettelagt opplæring, skal ha det same totale timetalet som andre elevar. Den som skal gjennomføre individuelt tilrettelagt opplæringa må tilfredsstille kompetansekravene i opplæringslova § 10-9.

Vurdering og eksamen

Fylkeskommunen har også ansvar for at elevar får vurdering i faga, jf. opplæringsforskrifta kapittel 9. Dette ansvaret inneber også ansvar for å melde eleven opp til eksamen og å skrive ut vitnemål. Der det er nødvendig, må Fylkeskommunen kontakte og gjere avtale med skolen/skolane der eleven har fått opplæring for å få informasjon om standpunktkarakterar og fråvær.         

Nærskoleretten 

Dersom det er til deira beste, har også barn og unge som bur i ein institusjon, rett til å gå på nærskolen, jf. opplæringslova § 2-6. Nærskolen er den skolen som ligg nærast institusjonen der eleven bur. Dersom det er mogleg, kan eleven eventuelt fortsetje skolegangen på heimeskolen sin. Fylkeskommunen må gjere nødvendige avtalar med kommunane/skolane.

Lokale, utstyr og undervisningsmateriell

Dersom eleven får opplæringa i institusjonen, skal institusjonen sørgje for nødvendige lokale. Lokala skal oppfylle allmenne tekniske og tryggleiksmessige krav i plan- og bygningslova og forskrift om miljøretta helsevern. Lokala skal også vere i samsvar med krava som opplæringslova kap. 12 set til elevane sitt fysiske miljø. Institusjonen kan ikkje krevje at fylkeskommunen betaler for leige av lokala.

Fylkeskommunen skal skaffe elevane nødvendig undervisningsmateriell og utstyr, også når opplæringa skjer i institusjon, jf. opplæringslova §§ 2-5 og 5-8.

Refusjon av utgifter

Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå den fylkeskommunen der barnet eller den unge bur når vedtaket om plassering blir fatta, jf. opplæringslova § 28-3 andre ledd. Føremålet med refusjonsreglane er å jamne ut dei økonomiske konsekvensane ved at nokre fylkeskommunar har fleire barnevernsinstitusjonar enn andre.

• Refusjonssatsar finn du i opplæringsforskrifta § 22-3.

Meir informasjon

• Utdanningsdirektoratet: Forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringsforskrifta) vedlegg 2 – utrekningsnøkkel for å rekne ut satsane etter § 22-3 første ledd.
• Rogaland fylkeskommune: Opplæring i barneverns- og helseinstitusjoner.
• Barne-, ungdoms og familiedirektoratet: Samarbeid mellom skole og barnevern (veileder etter gammel lov).  
• Helsedirektoratet: Samarbeid om tjenester til barn og unge og deres familier.

Rettigheter for barn under opplæringspliktig alder

Barnehageloven paragraf § 31 regulerer retten til spesialpedagogisk hjelp. Denne retten gjeld uavhengig av om barnet går i barnehage eller ikkje. Vilkår for rett til spesialpedagogisk hjelp er at barnet har særleg behov for det. Dette blir avgjort av Pedagogisk Psykologisk tjeneste.

I § 31 femte ledd står:

Fylkeskommunen skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp etter denne loven for barn i barnevernsinstitusjon og barn som er pasient i helseinstitusjon eid av regionalt helseforetak, eller i privat helseinstitusjon med avtale med regionalt helseforetak.