Fritak for fag i skolen

I noen tilfeller blir elever fritatt for enkelte skolefag i strid med lovverket. Statsforvalteren skal bidra til at slike ulovlige fritak ikke skjer.

Publisert 26.09.2024

Nasjonale myndigheter uttrykker bekymring for at en del skoler velger fritak, som en enklere løsning enn tilrettelegging for enkeltelever. Det knyttes bekymring til om dette kan være økonomisk begrunnet. Det er også erfaring med at en del elever med sansetap blir fritatt for enkelte skolefag, og at dette bidrar til at disse elevene opplever faglig og sosial ekskludering som følge av fritaket.  

Dette kan du lese mer om i  Meld. St. 6 (2019-2020)

Læreplan for Kunnskapsløftet

Alle barn og unge har, etter opplæringsloven med tilhørende forskrifter, rett og plikt til grunnskoleopplæring. Ungdom har rett til videregående opplæring, men ingen plikt.

Opplæringen i grunnskolen og i videregående skole skal være i samsvar med opplæringslov, forskrifter og Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20). Skoleeier må ha rettslig grunnlag for å gi elever opplæring som avviker fra LK20.

Faglig begrunnelse for fritak

Et eventuelt fritak fra fag/deler av fag må være faglig begrunnet og utredet av PPT i sakkyndig vurdering. Konsekvensene av et fritak må være gjort godt kjent for eleven og foresatte. Før eleven og foresatte gir sitt samtykke skal de være informert om faglige begrunnelser og fremtidige konsekvenser av fritak for fag, med tanke på elevens videre utdanning og yrkeskarriere. Elever har rett til medvirkning i alt som gjelder dem selv, jf. oppll. § 10-2. Vi gjør oppmerksom på at elever som har fylt 15 år har selvbestemmelse når det gjelder spørsmål knyttet til egen opplæring jf. oppll. § 24-5.

Fritak for skolefag må ikke gis dersom dette ikke er i overensstemmelse med eleven/foresattes ønske, og ellers i samsvar med elevens beste vurdering, jf. oppll. § 10-1. Et eventuelt fritak fra fag, må gjøres i samsvar med Norges menneskerettslige forpliktelser som følger av konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og prinsippene som legges til grunn i konvensjonen.

Når kan avvik fra læreplanen være aktuelt?

Tilpasset opplæring jf. oppll. § 11-1, som alle elever skal få, er ikke et rettslig grunnlag for å kunne avvike fra LK20. Skoleeier kan gjøre avvik fra læreplanen for enkeltelever i vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring, jf. oppll. § 11-6

Slike endringer i opplæringstilbudet skal fastsettes i et individuelt utformet vedtak jf. oppll. § 11-7.

Skoleeier kan etter sakkyndig vurdering og med skriftlig samtykke fra elev/foreldre helt eller delvis vedta å frita en elev fra opplæringsplikten i grunnskolen, dersom hensynet til eleven tilsier det, jf. oppll. § 2-2 tredje ledd.

Ellers kan fritak for opplæring i fag i grunnskolen være aktuelt ved særskilte opplæringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler. I disse tilfellene skal eventuelle avvik fra LK20 være en følge av et vedtak om særskilt språkopplæring for eleven jf. oppll. §§ 3-6 og 3-7.

Individuelt tilrettelagt opplæring

I utgangspunktet gjelder LK20 også for elever som mottar individuelt tilrettelagt opplæring i fag. Elever som mottar individuelt tilrettelagt opplæring i fag, skal ha det samme totale undervisningstimetallet i faget, som andre elever.

I noen tilfeller kan det være behov for å gjøre avvik fra LK20. Den enkelte elev sitt behov for eventuelle avvik fra kompetansemålene i læreplanverket, må bli utredet og tilrådet av PPT, før det kan fattes vedtak om avvik. Utgangspunktet for vurderingen er hvilket opplæringstilbud som vil gi eleven et forsvarlig utbytte. I denne vurderingen kan elevens behov føre til at det er nødvendig med avvik. Elevens beste skal være et grunnleggende og tungtveiende hensyn i vurderingen.

Dersom det er behov for større eller mindre avvik fra kompetansemålene i LK20, enten for hele fag eller deler av fag, må det gå klart frem av enkeltvedtaket om individuelt tilrettelagt opplæring. Hvilket opplæringstilbud som gis må også utdypes ytterligere i elevens individuelle opplæringsplan (IOP).

Snever åpning

Lovverket gir med andre ord en snever åpning for å frita elever fra hele/deler av fag, men slike fritak fra fag må være forsvarlig utredet og fastsatt i enkeltvedtak. Fritak fra fag må være begrunnet i elevens beste, og ikke være et resultat av manglende tilrettelegging, sparetiltak, hensyn til andre elever/personale el.

Mer informasjon

Regelverk for skole og opplæring | udir.no

Læreplanverket | udir.no

Veileder for tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging | udir.no

CRPD – Veiledning til FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (Bufdir)

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.