FNs barnekonvensjon

Barnekonvensjonen handler om barns menneskerettigheter. Konvensjonen forplikter offentlige myndigheter til å gjøre rettighetene kjent, og oppfylle rettighetene i alle avgjørelser som vedrører barn og unge.

Publisert 10.04.2024

Barnekonvensjonen

Barnekonvensjonen er en internasjonal avtale mellom nesten alle land i verden. Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991. Regjeringen og Stortinget er forpliktet til å følge den opp. Den gjelder som Norsk lov. Dette nevnes særskilt i grunnloven §104. Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnets/ foreldrenes rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatning. Staten og kommuenene skal sørge for at ingen diskrimineres.

Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige/ private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Det er staten og kommunenes ansvar å sette barnerettighetene ut i livet. Det offentlige er bundet av rettighetene og forpliktelsene som er fastsatt i konvensjonen. Statsforvalteren i Rogaland arbeider systematisk for at barns rettigheter etter barnekonvensjonen, settes på dagsorden både internt og eksternt. I Norge har Barneombudet et særlig ansvar for å følge med på at konvensjonen blir fulgt: https://www.barneombudet.no/vart-arbeid og https://www.barneombudet.no/for-barn-og-unge/barnekonvensjonen.

Barnekonvensjonen forplikter oss til å ha et barnerettighetsperspektiv og fire av artiklene rommer fire generelle prinsipp, alle andre artikler må tolkes i lys av disse.

  • Barn skal beskyttes mot enhver form for diskriminering (art. 2)
  • Barnets beste er grunnleggende hensyn i all offentlig forvaltning. Når andre hensyn skal vurderes, skal barnets beste veie tyngst (art. 3)
  • Barn har rett til liv og utvikling (art. 6)
  • Barn har rett til å bli hørt, og skal få medvirke i saker som angår dem (art. 12, barnets syn)

Artikler om opplæringsfeltet

Barnekonvensjonen artikkel 23 - Rettigheter for funksjonshemmede barn.

Barn med funksjonsnedsettelser gis en særlig rett til spesiell omsorg, tilrettelegging og tjenester. Målet er å sikre tilgjengelighet til ulike arenaer og tjenester, slik at de får et fullverdig liv, sikret verdighet, selvstendighet og deltakelse i samfunnet. Barna skal sikes like muligheter som andre.

Barnekonvensjonen artikkel 28 - Rett til utdanning.

Rett til grunnleggende opplæring regnes som en grunnleggende rettighet som garanteres alle barn. Alle skal sikres like muligheter til utdanning, lik behandling jf. artikkel 2. Funksjonshemmede skal ha tilgang på utdanning, på likt grunnlag som andre. Norges opplæringsplikt oppfyller Norges forpliktelser etter art. 28.

Barnekonvensjonen artikkel 29 - Utdanningens formål og innhold.

Utdanning skal bl.a. ta sikte på å utvikle barns personlighet, talenter, psykiske og fysiske evner så langt det er mulig. Art. 29 fremhever en individuell og subjektiv rett til bestemt kvalitet på utdanningen (Kipperberg et. al, 2019). Dette sikres gjennom opplæringslovens kapittel 5.

Barnerettighetsvurderinger

Barneombudet har bedt barne- og familiedepartementet utarbeide en veileder til utredningsinstruksen om barnerettighetsvurderinger (mai 2021). Viser til rammeverket for barnerettighetsvurderinger fra de europeiske barneombudene (ENOC) https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Andre-publikasjoner/ENOCs-Rammeverk-for-barnerettighetsvurderinger.pdf

Barnekonvensjonen i saksbehandling

Utdanningsdirektoratet har laget en veileder for bruk av barnekonvensjonen i saksbehandling.

Vil du lære mer om barnekonvensjonen?

 

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.