Oppheving av spreieareal på innmarksbeite

I gjødselbrukforskrifta §36 punkt 2 har Statsforvaltaren fått myndigheit til å oppheve vedtak om godkjenning av innmarksbeite som spreieareal. Her står det:

2.    Beite godkjent som spredeareal
   Innmarksbeiter godkjent som spredeareal i medhold av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav § 24 nr. 1 andre ledd, skal anses godkjent som spredeareal etter denne forskrift såfremt arealet oppfyller definisjonen av innmarksbeite i § 3 bokstav i. Statsforvalteren kan ved enkeltvedtak likevel oppheve tidligere godkjenninger av innmarksbeiter som spredeareal dersom:
3.    arealet ikke er dokumentert med kartbeskrivelse og kan påvises tilsvarende i terrenget,
   b.    gjødslingen har uheldige virkninger for natur- og kulturlandskapsverdier,
   c.    gjødslingen ikke kan skje på en forsvarlig måte, eller
   d.    arealet ikke beites men likevel tilføres gjødselvarer.

Prosessen

Ein gjennomgang av godkjend spreieareal i fylket har vist at det er overlapp mellom innmarksbeiter godkjend som spreieareal og kartlagte naturverdiar. Der kor det er kartlagt naturtypar som vil påverkast negativt av gjødsling vil Statsforvaltaren vurdere oppheving, jf. § 36. pkt. 2 bokstav b.

I dei tilfella der vi vurderer at gjødsling vil ha negativ påverking på naturverdiane vil Statsforvaltaren sende eit varsel til grunneigar og eventuelle leietakarar. Dei har da moglegheit til å komme med tilbakemelding på vår vurdering, før vi fattar eit vedtak i saka. 

Når vedtak om oppheving av spreieareal er fatta, betyr det at det ikkje lenger er lov å gjødsle der. Forbodet gjeld både husdyrgjødsel og mineralgjødsel. Arealet må tas ut av spreiearealgrunnlaget for bonden.

Oppheving av spreieareal skjer på felt-/teignivå slik det er registrert i temakart-Rogaland/spreieareal. Heile felt/teig blir oppheva dersom det heilt eller delvis er konflikt mellom spreieareal og naturverdi. Det vil seie at for felt/teig der berre delar av spreiearealet er i konflikt med naturverdi, vil likevel heile felt/teig opphevast. Det vil vere mogleg å få re-godkjend dei delane av felt/teig som ikkje er i direkte konflikt. Dette gjerast med å ta kontakt med kommunen.

Faglege vurderingar

I jordbrukslandskapet finns det fleire semi-naturlege naturtypar som er trua og står i fare for å forsvinne. Fleire av dei semi-naturlege naturtypane er på Norsk Rødliste for naturtypar i kategori kritisk trua, til dømes naturbeitemark, hagemark og kystlynghei. Desse naturtypane har vi eit ansvar for å ta vare på.

Semi-naturlege naturtypar er forma igjennom langvarig menneskeleg aktivitet og er avhengig av skjøtsel for å haldast vedlike. Riktig skjøtsel er avhengig av naturtypen og kan til dømes bestå av beiting, slått og lyngbrenning. Naturtypane skal ikkje gjødslast anna enn det dyra legg i frå seg og det skal ikkje takast i bruk plantevernmiddel. Det er mogleg å søkje tilskot for skjøtsel av fleire av desse naturtypane i Regionalt miljøtilskot, RMP. Fråvær eller feil skjøtsel vil forringe naturtypen. Gjødsling vil føre til endring i artssamansetning og at naturtypen forsvinn. Difor vil gjødsling påverke naturtypane negativt.

Manglande spreieareal er, og vil i aukande grad vere ei generell utfordring i fylket framover. I denne prosessen er det konsekvensane for natur- og kulturlandskapsverdiane som ligg til grunn for oppheving av spreieareal. Økonomiske og driftsmessige utfordringar ved oppheving av spreieareal vektleggast ikkje i vurderingane.