En skog av karbon

Skogen er vår beste CO2-støvsuger både med tanke på effekt, kvantum, kostnad og verdiskapning. Skogen står for så mye som 37 % av Norges CO2 opptak og enda mer hvis man tar med treforedlingsindustrien. Men hva kan vi gjøre for å øke opptaket av CO2 i skogen ytterligere? Nedenfor finner du 3 punkter som kan øke CO2-opptaket i skogen. 

Foryngelse etter hogst 

Det er viktig at vi faktisk driver bærekraftig og sørger for at hogstareal blir forynget tilstrekkelig. Tilstrekkelig foryngelse er når det er tilstrekkelig planteantall på arealet. Dette kan gjøres ved planting eller naturlig foryngelse fra frøtrær eller skjerm. Planteantallet må tilpasses boniteten der høyere bonitet krever høyere planteantall. Et problem her i Rogaland er at det ikke forynges etter alle hogstene. Det avskoges mer og mer areal, og på landsbasis bidrar avskogingen til 2,5 millioner tonn CO2 i utslipp. 

Ungskogpleie

Ungskogpleie er et viktig tiltak med tanke på stabilitet, kvalitet, omløpstid og produksjon. Mangel på ungskogpleie fører til lavere produksjon, lengre omløp og dårligere stabilitet. Under ungskogpleien skjærer man ned uønska trær, og/eller regulerer treantallet og lar framtidstrærne stå igjen. Da får fremtidstrærne bedre vekst, stabilitet og kvalitet. Stabil skog med god produksjon er bra for klimaet og styrker lønnsomheten til skogeier. 

Hogsttidspunkt 

Hogst er kanskje det som er mest spennende for de fleste skogeiere, ettersom det gir kroner i kassen. Når skal man hogge skogen, og gjør det noen forskjell om man hogger litt for tidlig? Et problem som vi ser her langs kysten er at noen hogger skogen alt for tidlig. Selv om skogen ser voksen ut, kan den som regel vokse mye mer, noe som gir mer volum, og det er det skogeier får betalt for. Tømmeret blir betalt etter masse (m3), treslag og om det er en sagstokk eller massevirkestokk. Sagstokker er av betydelig høyere verdi og fokuset for en skogeier burde være å produsere mest mulig volum med en høy sagtømmerandel. Volum og sagtømmerandel øker som regel med alderen. Yngre skog har en mindre sagtømmerandel og er verdt betydelig mindre. Å vente til skogen er hogstmoden, er det lureste valget en skogeier kan gjøre.

Hva betyr dette for klimaet? Større skog har mer volum og har bundet mer CO2. I tillegg er sagtømmerandelen større. Sagtømmer blir brukt i bygg og konstruksjoner, som er et karbonlager i hele byggets levetid.

Aktivt skogbruk er bra for klimaet og lønnsomheten i næringa.