Krav om risikokartlegging av sårbare arter og naturtyper ved akvakultursøknader

Lophelia rev ved Midtsund revet i Sandsfjorden i Rogaland. Revet ble vernet i 10 år siden, men har fremdeles garnrester i seg. Revet er et av svært få registrerte funn i Rogaland. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet

Statsforvalteren i Rogaland har ansvar for behandling av akvakultursøknader med hensyn til forurensingsloven. For å kunne klarere en akvakulturlokalitet må vi ta stilling til om det er miljømessig forsvarlig både med hensyn til forurensing og økologiske effekter.

Publisert 14.02.2025

En økt bevisstgjøring og kartlegging av havområdene våre har vist tilstedeværelse av en rekke sårbare arter og naturtyper i områder aktuelle for akvakultur. Flere av disse, som for eksempel korallskog, er sårbare for nedslamming fra akvakultur. Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet har på bakgrunn av dette startet opp arbeidet med en nasjonal veileder for kartlegging i forbindelse med søknader om akvakultuvirksomhet.

Basert på erfaring fra andre fylker og tilgjengelig informasjon er trolig forekomsten av sårbare arter og naturtyper som for eksempel koraller underrapportert i vårt fylke. I påvente av en veileder har Statsforvalteren i Rogaland derfor laget sin egen veileder for krav til dokumentasjon i søknader basert på praksis i andre fylker. Veilederen har til hensikt å hjelpe opprettere og konsulenter med å sikre at våre behov til kunnskapsgrunnlag er godt nok til å behandle søknadene.

Krav til nye søknader om akvakultur eller vesentlige endringer i eksisterende lokaliteter

Alle søknader om nye oppdrettslokaliteter eller vesentlig endringer av eksisterende skal inkludere en risikovurdering av tilstedeværelse av sårbare arter og/eller naturtyper. Risikovurderingen har til hensikt å innhente tilgjengelig eksisterende kunnskap for å kunne vurdere potensiale for funn i influensområdet til lokaliteten. Tilgjengelig kunnskap inkluderer blant annet områdets batymetri, strømmålinger og bunnundersøkelser, samt informasjon om tidligere dokumenterte funn i artsdatabanker. Risikovurderingen tar stilling til om det er behov for fysisk kartlegging av influensområdet (1km) til lokaliteten på bakgrunn av dette kunnskapsgrunnlaget.

Risikovurderingen danner grunnlaget før en setter i gang med kartlegging i felt. Den kan også konkludere med at det ikke er nødvendig med kartlegging på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap. En slik konklusjon må vedlegges søknaden som et notat eller rapport. Statsforvalteren vil informere om at fravær av kunnskap, det vil si ingen tidligere kartlegging eller registering av forekomster, taler for kartlegging i en risikovurdering.  Dersom konklusjonen i risikovurderingen blir at det ikke er behov for kartlegging ønsker vi å bli informert ved et tidlig tidspunkt slik at vi kan ta stilling til vurderingene.

Ved risikovurdering i forbindelse med endring av eksisterende lokaliteter kan omfanget av risikovurderingen tilpasses omfanget av endringene det søkes om.

Dersom risikovurdering konkluderer med at det er behov for kartlegging ber vi om at dette gjøres i tråd med veilederne fra Havforskningsinstituttet for kartlegging av grunne og dype områder. Veilederne er lagt ved denne saken. Eventuelle avvik fra Havforskningsinstituttet sitt forslag til kartleggingsmetode vil kreve en faglig begrunnelse. For å sikre at de gjennomførte kartleggingene blir godkjent som en del av søknadsdokumentasjonen, ber vi videre om at forslag til program for kartlegging sendes Statsforvalteren i god tid før feltarbeidet.

Kartlegging med ROV skal utføres i henhold til NS 16260.

Rapportene fra Havforskningsinstituttet anbefaler også metodikk for analyse av videomaterialet og rapportering av resultatene, og vi ber om at rapporter utarbeides i tråd med disse. Vi ber om å få tilsendt en kartfil over artsobservasjoner (som shapefile), samt videomaterialet i sin helhet som en del av søknadsdokumentasjon.

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.