Veiledere for arbeid i fyllitt

I 2022 ble Statsforvalteren oppmerksom på høye konsentrasjoner av tungmetaller i anleggsvann fra anleggsprosjekt i Stavanger kommune. Etter kort tid ble det klart at kilden var nylig utsprengt fyllitt.

Statsforvalteren er kjent med at fyllitten i andre områder av fylket også har et syredannende potensial, og ser derfor det som hensiktsmessig at denne utfordringen håndteres likt i hele fylket frem til en videre differensiering kan gjøres. 

Hvorfor har fyllitt dette potensialet?

Fyllitten har blitt til av avsetning fra gammel havbunnsleire over mange millioner år. Mangel på oksygen under avsetningsforholdene kan føre til at det dannes sulfidmineraler som inneholder svovel. Når disse sulfidmineralene kommer i kontakt med vann og luft, kan miljøskadelig svovelsyre utvikles. Svovelsyren skaper et surt miljø som bidrar til utlekking av blant annet arsen, sink og nikkel i vannet.

Både syredannelse og utlekking av tungmetaller er grunnlag for å regne fyllitt som forurenset grunn etter definisjonen i forurensningsforskriften § 2-3 første ledd bokstav a.

Forurenset grunn

Det er kommunen som er myndighet ved terrenginngrep i områder der det er tilkjørt forurenset masse eller det av andre årsaker er grunn til å tro at det er forurenset grunn.

Ved forurenset grunn er vi vant til å tenke på normverdiene i vedlegg 1 til kapittel 2 i forurensningsforskriften, men det gjelder også for «grunn som danner syre eller andre stoff som kan medføre forurensning i kontakt med vann og/eller luft», dersom ikke annet blir dokumentert, jf. forurensningsforskriften §2-3 første ledd bokstav a.

Det må derfor avklares om fyllitt i et tiltaksområde skal regnes som forurenset grunn eller ikke. På grunn av store forskjeller over små avstander, samt usikkerhet om hvordan fyllitt kunne testes, ble det besluttet å behandle all fyllitt som forurenset.

Samtidig er det viktig at brukbare ressurser ikke deponeres. Statsforvalteren har derfor, i samarbeid med Miljødirektoratet og NGU (Norges geologiske undersøkelse), kommet frem til en retningslinje for prøvetaking og analyse av fyllitt. Dette er vedlagt som del 1 av veilederen for fyllitt.

Statsforvalteren har anbefalt kommunene visse tiltak ved terrenginngrep

Vi anbefaler at mest mulig masse håndteres innenfor tiltaksområdet. Vi anbefaler også at kommuner stiller krav til overvåking av anleggsvann/overflatevann som passerer gjennom tiltaksområdet, og særlig når utslipp av dette vannet går til en sårbar resipient eller vernet vassdrag. Slik prøvetaking bør gjennomføres i en periode også etter tiltaket er ferdigstilt, da vi har erfart at det kan ta noe tid før en ser en reduksjon i pH, trolig som et resultat av bergartens bufferkapasitet.  

Vi anbefaler også at det stilles krav til at tiltakshaver gjennomfører tiltak for å hindre lufttilgang til massene og vanngjennomstrømning. Dette vil redusere faren for at tiltaket fører til forurensning.

Statsforvalteren skal avklare bruk utenfor tiltaksområdet

Når massene ikke kan omdisponeres innenfor tiltaksområdet, må massene leveres til godkjent mottak eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven, jf. forurensningsforskriften § 2-5. Da regionen har få behandlingsanlegg eller godkjente mottak for denne typen masse, må eventuell annen disponering (for eksempel gjenvinning i andre tiltak) avklares. Statsforvalteren har nylig fått delegert denne myndigheten.

Bruk av fyllitt utenfor tiltaksområdet kan kreve flere avklaringer:

• dispensasjon fra forurensningsforskriften § 2-5
• samtykke til annen disponering av næringsavfall, jf. forurensningsloven § 32
• tillatelse etter forurensningsloven, jf. § 11

For avklaring i saker som gjelder overskuddsmasser av fyllitt, har Klima- og miljødepartementet delegert myndighet til Statsforvalteren i Rogaland.

Saker som gjelder annen forurensing i overskuddsmassene som skal disponeres utenfor tiltaksområdet, må fortsatt sendes til Miljødirektoratet dersom massene ikke skal leveres til godkjent mottak eller behandlingsanlegg.

Søknader om disponering utenfor tiltaksområdet

Statsforvalteren forventer følgende informasjon til søknader:

• resultat fra prøvetaking i tiltaksområdet
• mengde masser
• beskrivelse av disponeringsområdet
  • kart
  • berggrunn
  • naturmangfold
  • resipient for avrenning
• type omdisponering (f. eks. nyttiggjøring, deponering)
• planlagte tiltak for å hindre lufttilgang og vanngjennomstrømning på disponeringsområdet
• alternative vurderinger
• eventuelle andre opplysninger som er relevant om tiltakets karakter eller forventede påvirkninger