Sterke røtter i skogen

Når Anne Sørtømme trenger å koble av, søker hun seg til skogene som hører til slektsgården i Nordtømmesvegen på Hovin i Gauldal - slik hun har gjort det helt siden oppveksten. Hun går tur. Sanker. Jakter. Fisker. Jobber. Tar vare på skogen sin og på stiene sine.

– Skogen er min trygge havn. Det er her jeg hører hjemme, sier hun.

F.v. Anne Sørtømme og fylkesskogmester Kjartan Overdal. Foto: Kari-Anne Sussegg Kvarving

Rekreasjon og arbeid

Da Anne var 16 år og skulle begynne på videregående skole, flyttet hun til Trondheim. Til et større miljø, til flere muligheter og til et annet liv enn hjemme på gården. Hun elsket livet i Trondheim. Men da faren ble syk og ikke lenger så seg råd til å drive hjemgården, skjønte hun at hun elsket gården mer enn bylivet.

– Jeg har så sterke røtter her, sier hun. – Tanken på å selge gården var helt uaktuell.

Nå bor hun på hjemgården sammen med kona Cynthia og sønnene på 5 og 9 år. Minstemann har autisme og utviklingshemming. Anne selv er rådgiver i kulturenheten i Melhus kommune, og lever med uhelbredelig hjernekreft.

– Jeg skulle gjerne drevet skogen selv, men har ikke kapasitet, sier hun. – Jeg har tatt noe ungskogpleie selv, men jeg leier inn folk til drifta.

Anne får hjelp av en entreprenør til å drive de rundt 4000 målene med utmark og skog som tilhører gården. Halvparten av skogen hun eier, er produktiv skog. Selv om hun leier inn folk til både planting og hogst, har hun sterke meninger om hvordan skogen skal forvaltes.

– Jeg har alltid vært opptatt av økologi og sirkularitet, sier hun. – Jo mer mangfold jeg har på eiendommen, desto bedre.

Derfor er det viktig for Anne at skogen deres er variert; både i alder og i forfatning. Ungskog, gammelskog, død skog og nøkkelbiotoper eksisterer side om side. Hun har et sterkt forhold til det å eie og drive skog. Skogen forvaltes aktivt, og mye hogges til tømmerproduksjon. Da faren hennes tok over hjemgården tidlig på 1970-tallet, bygde han nytt. Våningshuset, fjøset, låven og redskapshuset er alle satt opp med tømmer fra egen skog.

– Det å være omgitt av skogen vår uansett om jeg er inne eller ute, knytter meg enda tettere til skogen, sier Anne.

F.v.   fylkesskogmester Kjartan Overdal og Anne Sørtømme. Foto: Kari-Anne Sussegg Kvarving

Utnytter ressursene

Så langt tilbake som Anne kan huske, var hun med faren ut i skogen og fikk oppleve hogst og planting.

– Det var uvurderlig for å få et godt forhold til skogen, mener hun.

Det gode forholdet er hun opptatt av å føre videre, blant annet til lokalsamfunnet. Derfor låner hun ut noe av eiendommen sin til et lokalt skianlegg, og derfor er hun også opptatt av allemannsretten. I skogen hennes er det blant annet stier som brukes til turorientering.

– Allemannsretten er en rettighet som det er viktig at vi holder på, ikke minst i et folkehelseperspektiv, mener hun. – Det at alle kan plukke sopp og bær, overnatte i telt eller hengekøye, sykle og gå turer, tenne bål, fiske og padle; er et viktig fellesgode det er lett å ta for gitt, men i mange andre land er tilgangen til skogen og naturen langt mer begrenset og privatisert.

Og det at skogen til Anne blir brukt av mange, gjør det på ingen måte mer krevende å drive aktiv drift i skogen - snarere tvert i mot.

• Du kan fint ha en godt stelt skog som lar deg høste økonomiske ressurser samtidig som du sparer gammelskogen med de hemmelige sopplassene, sier Anne.

Får utløp for kreativiteten

For Anne er ikke skogen bare rekreasjon og nytte, men også en kilde til kreativ næring. Hun har startet en nettbutikk hvor hun selger unikt interiør og kunst av resirkulerte materialer. Noen av materialene høster hun fra egen skog, mens andre er hentet lokalt. Anne får mye energi fra å skape noe nytt av noe gammelt, og å få bruke kreativiteten sin. Hun - som har en mastergrad i musikkvitenskap og har spilt accordion siden hun var 8 år - har fått en ny kreativ arena. Nå ser hun frem til å få på plass en fysisk gårdsbutikk sammen med to naboer. Der skal Anne selge produktene sine, mens naboene skal selge kjøtt og håndfarget garn fra egne sauer.

– Jeg er glad for at jeg har funnet en attåtnæring som gir meg så mye, og som gir en alternativ bruk av bygningene på gården, sier hun. – For meg som er så opptatt av økologi og at vi må utnytte ressursene til fulle, passer dette som hånd i hanske.