Stor hogst i Trøndelag i 2025

Vi må helt tilbake til 1993 for å finne et høyere hogstvolum for Trøndelag. I perioden 1988-1995 lå hogsten på dette nivået. Tidenes høyeste registrerte hogstvolum i Trøndelag hadde vi i 1991 med 1 259 000 kubikkmeter. I mellomtiden har årlig hogst i fylket vært nede i 625 000 kubikkmeter i 2004, med et gjennomsnitt på 822 000 kubikkmeter siste 30 år.

Store tømmerverdier i omløp

Førstehåndsverdien for tømmeret som ble hogd i Trøndelag i fjor var på 904 mill kr. Dette er nok den høyeste nominelle verdien som er registrert, men realverdien av tømmeret har nok vært betydelig høyere for en generasjon eller to siden. I gjennomsnitt var prisen pr kubikkmeter i Trøndelag på kr 780 kr for hele 2025. Dette til tross for at en god del av tømmeret var skadd av storm, og dermed dårligere betalt.

Rekordhogsten i 2025 kommer ifølge fylkeskogmester Rune Saursaunet som følge av to hovedårsaker. Tidlig på vinteren var det to stormer som blåste ned betydelige volumer på Innherred. På høsten gjorde også stormen Amy betydelig skader i sørdelen av fylket. Oppryddingen i kommunene rundt Innherred fra de første stormene har medført betydelige hogstvolumer gjennom hele 2025. Den andre hovedårsaken er svært gode priser på både sagtømmer og massevirke som har inspirert skogeiere i hele fylket til hogst.

Slik så det ut mange steder på Innherred etter stormene vinteren 2025. Mye av stormskadene er nå ryddet opp. Foto: Rune Saursaunet.

Er hogsten i Trøndelag for stor?

Årlig tilvekst i Trøndelag er beregnet til 2,8 mill kubikk. Av dette er 1,9 mill kubikk tilvekst på gran. Fjorårets hogstvolum på knappe 1,2 mill kubikk er i seg selv ingen trussel for framtidig skogvolum. I fjor var også et unntaksår ved at skogbruket måtte rydde opp den skogen som hadde blåst ned uavhengig av alder. I Trøndelag har vi mye hogstmoden skog. Det meste av dette står vanskelig tilgjengelig enten i bratte lier, langt fra veg eller bak myrer, vann, elver, søkk og knauser som gjør det krevende å få frem. De mest tilgjengelige skogarealene er hogd tidligere og er i dag yngre skog. Spørsmålet er om vi hogger de riktige skogarealene?

Fylkesskogmester Saursaunet påpeker at  -De neste årene er det viktig å prioritere å hogge av den hogstmodne skogen selv om den er vanskelig å få tak i. For skogeier, skogbruket og klima er det viktig å få utnyttet disse ressursene, og erstatte arealene med ny skog som vokser bedre og tar opp mer CO₂ enn den gamle. Hogst av for ung skog i god vekst er dårlig økonomi for både skogeier, skogindustri og storsamfunnet. Det er også god klimapolitikk å vente med hogsten til skogen er utvokst, og erstatte de hogde arealene med nye skogplanter raskt!