Etablering av et akvakulturanlegg
For å drive med akvakultur må søknaden behandles av flere myndigheter. Tillatelse til å drive oppdrett på en bestemt lokalitet gis etter søknad for hvert enkelt anlegg (lokalitet).
Trøndelag fylkeskommune er koordinerende myndighet for akvakultursøknader i Trøndelag. Søknadene sendes derfor til fylkeskommunen, som kontrollerer søknadene og sender dem videre til lokalitetskommunen, Mattilsynet, Statsforvalteren, Fiskeridirektoratet, Kystverket og eventuelt NVE for deres behandling. Saksgangen i akvakultursaker er oppsummert i figuren under.
Statsforvalterens rolle
Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for oppdrettsanlegg for fisk og skalldyr (inkludert skjell), og dyrking av tang og tare (makroalger).
Behandling av søknader
Tidligere gav Statsforvalteren enkelttillatelser til akvakulturlokaliteter etter forurensningsloven, men fra og med 5. februar 2024 skal akvakultur av fisk i åpne merder i sjø som hovedregel tillates uten særskilt tillatelse etter forurensningsloven. Vilkårene i tillatelsene etter forurensningsloven erstattes nå av standardkrav i akvakulturdriftsforskriften. For andre arter enn fisk og akvakulturanlegg på land gir Statsforvalteren fortsatt egne tillatelser.
Når Statsforvalteren får en søknad om akvakultur av fisk i sjø, gjør vi vurderinger av miljøeffektene ved forurensning fra den omsøkte virksomheten.
Vi vurderer om drift av akvakultur på lokaliteten kan tillates med vilkårene i akvakulturdriftsforskriften, eller om saken kommer inn under særskilte kriterier i forurensningsforskriften § 34-2.
Dersom saken kommer inn under de særskilte kriteriene, må Statsforvalteren vurdere om drift på anlegget kan tillates etter forurensningsloven § 11 eller ikke, og eventuelt på hvilke vilkår.
- Særskilte kriterier
- Særskilte kriterier
Uttalelse til fylkeskommunen
Statsforvalteren kan i tillegg gi en uttalelse til søknaden, ut fra hensyn til verneområder, biologisk mangfold, vilt, lakse- og innlandsfisk, som faglig innspill til fylkeskommunens vurdering etter akvakulturloven §§ 15 og 16. Denne uttalelsen er uavhengig av vår vurdering etter forurensningsloven.
Tilsyn
Statsforvalteren følger opp anleggene gjennom tilsyn. Her undersøker vi blant annet om at krav til miljøtilstand, utslippsgrenser, avfallshåndtering og ulike miljøregelverk blir fulgt.
Tillatelser og tilsynsrapporter
Alle tillatelser og tilsynsrapporter fra Statsforvalteren ligger åpent tilgjengelig på www.norskeutslipp.no.
Klagemulighet
Vedtaket om tillatelse etter forurensningsloven, med vilkår, kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter, eller andre med rettslig klageinteresse, innen 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket.
En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Statsforvalteren.
En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Statsforvalteren eller Miljødirektoratet kan, etter anmodning eller av eget tiltak, beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.
Dersom noen klager på Statsforvalteren sitt vedtak, og vi ikke gir klager medhold, sender vi klagen videre til Miljødirektoratet for endelig avgjørelse i saken.
Statsforvalterens beslutning om at en søknad ikke skal enkeltsaksbehandles etter forurensningsloven § 11, men være forskriftsregulert, kan ikke påklages da denne beslutningen ikke er et enkeltvedtak.
Andre myndigheters rolle
Fylkeskommunen skal, i tillegg til å koordinere saksgangen, behandle akvakultursøknader etter akvakulturloven. Dersom Kystverket, Mattilsynet eller Statsforvalteren avslår en søknad, kan ikke Fylkeskommunen gi tillatelse etter akvakulturloven. Det kan heller ikke gis tillatelse i strid med vedtatte arealplaner eller vernetiltak etter naturmangfoldloven eller kulturminneloven.
Kommunene planlegger med hjemmel i plan- og bygningsloven bruken av kystsonen. I saksbehandling av akvakultursøknader sjekker kommunen om søknaden er i henhold til vedtatte planer og gir en uttalelse i saken. Kommunen legger også ut søknaden til offentlig ettersyn (høring) slik at befolkningen kan komme med innspill til søknaden. Alle kan gi et innspill til en høring, både naboer og grunneiere i nærområdet, interesseorganisasjoner eller andre som er berørt av tiltaket.
Kystverket avgjør søknader om anleggslokalisering etter havne- og farvannsloven.
Mattilsynet avgjør akvakultursøknader etter matloven og dyrevelferdsloven. De vurderer blant annet faren for smittespredning til og fra anlegget. Mattilsynet fører også tilsyn med akvakulturanleggene.
Fiskeridirektoratet gir uttalelse om tradisjonelle fiskeriinteresser, som viktige gyte-, oppvekst- og beiteområder for en rekke fangstbare arter som torsk, sei, hyse, kveite, reker og krabbe.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har forvaltningsansvar etter vannressursloven. Etablering eller utvidelse av anlegg som tar inn ferskvann (for eksempel settefiskanlegg), er tiltak som krever avklaring etter vannressursloven.
Miljødirektoratet er myndighet for etablering eller utvidelse av oppdrettsanlegg for krepsdyr (f.eks. rur) og andre marine arter (blant annet sjøpung og kråkeboller). Miljødirektoratet er også myndighet for akvakulturanlegg som er plassert mer enn 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen.