Forsøpling

Avfall bør utnyttes som råvare

Avfall kan i stor grad brukes som råvare til nye produkter eller energi. Dersom avfall leveres inn til godkjent mottak, sikrer avfallsaktørene at avfallet utnyttes. Dette bidrar til å redusere antall naturinngrep som utvinner nye råvarer.

Konsekvenser av forsøpling

Forsøpling kan i mange tilfeller være skjemmende, føre til avrenning av miljøgifter i grunn og vassdrag, og skade dyr og mennesker. Forsøpling kan også ramme den lokale økonomien ved tap av turisme, fordi det reduserer den estetiske verdien til et område. Dessuten er det konkurransevridende om noen næringsaktører velger å dumpe avfall i naturen fremfor å levere til godkjent mottak.

Hva er avfall og hva er forsøpling?

Avfall er definert i forurensningsloven § 27 , som løsøregjenstander som er kassert eller som noen har til hensikt å kassere. Løsøregjenstander kan være alt fra vanlige husholdningsartikler til biler og båter.

Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Dette forsøplingsforbudet står i forurensningsloven § 28 og gjelder både på offentlig og privat eiendom.

Etterlatte gjenstander kan også medføre forurensning, og dermed stride mot det generelle forurensningsforbudet i forurensingsloven § 7.

Hvem er ansvarlig for forsøplingen?

Det er den eller de som har forsøplet som har ansvaret for forsøplingen.

En grunneier, som har overtatt en forsøplet eiendom, kan også være ansvarlig. Dette gjelder særlig dersom grunneier kjente til eller burde kjenne til avfallet på eiendommen før eiendomsoverdragelsen. En grunneier som med viten og vilje har stilt sin eiendom til disposisjon for forsøpling kan stilles til ansvar, fordi dette kan betraktes som "oppbevart" avfall.

En grunneier kan være uforskyldt for eksempel hvis noen etterlater avfall på eiendommen mot grunneiers viten og vilje, et ekstremvær etterlater avfall på eiendommen eller der avfall driver i land på en strandeiendom.

En grunneier som rydder opp i avfall som andre har etterlatt på eiendommen, kan kreve å få refundert utgiftene av den som har etterlatt avfallet etter privatrettslige regler. Grunneieren kan alternativt be kommunen pålegge den ansvarlige å dekke rimelige utgifter etter forurensningsloven § 37.

Eierløst avfall

I de tilfellene det ikke er mulig å finne den ansvarlige for forsøplingen, faller oppryddingsansvaret på kommunen, som følgelig må ta regningen selv. Hvis forsøplingen kan føre til fare for forurensning, kan kommunen pålegge grunneier å gjøre tiltak, jf. forurensningsloven § 7 fjerde ledd.

Båtvrak kan leveres gratis til godkjente mottak, og det kan søkes om vrakpant.

Kommunen plikter å ha tilstrekkelig tilbud

Kommunen skal sørge for (har monopol på) innsamling av avfall, farlig avfall og kloakkslam fra husholdninger. Kommunen skal også sørge for at det finnes anlegg som mottar slikt avfall. I Trøndelag har alle kommuner en gjenvinningsstasjon/mottak.

Næringsaktører plikter å levere avfallet til godkjent mottak

Den som produserer næringsavfall, skal sørge for at avfallet blir brakt til godkjent mottak eller gjennomgår gjenvinning, slik at det enten opphører å være avfall eller på annen måte kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt.

Kommunen har ansvar for å følge opp forsøpling

Kommunen har ansvar for å følge opp forsøplingssaker i sin kommune. Hvis kommunen får tips om «betydelig miljøskade» og tipset kommer fra noen som er «berørt eller ventes å bli berørt», er kommunen pliktig til å følge opp, jf. forurensningsloven § 84. Kommunens avgjørelse i en slik sak er et enkeltvedtak med klagerett, også hvis pålegg ikke gis.

I forsøplingssaker har kommunen myndighet til å pålegge den ansvarlige å:

• rydde opp og fjerne avfall og brukte gjenstander
• sende inn nødvendige opplysninger eller gjøre undersøkelser
• betale tvangsmulkt dersom avfallet ikke fjernes innen gitt frist
• betale refusjon for opprydningsarbeid utført av kommunen

Den myndigheten kommunen har til å kreve opprydding etter forurensningsloven § 37, omfatter også avfall som defineres som næringsavfall eller farlig avfall. Forsøplingsbestemmelsen er således overgripende i den forstand at den gir kommunen myndighet til å kreve oppryddinger innenfor saksområder som ellers ligger under Statsforvalteren eller Miljødirektoratet.

I noen saker kan kommunen også ha myndighet eller plikter etter andre regelverk som knytter seg til forsøpling (for eksempel etter plan- og bygningsloven).

Miljødirektoratets veileder Følge opp forsøpling inneholder gode råd om hvordan kommunene kan gå frem når kommunen får informasjon om forsøpling.

Vi anbefaler også disse tre infosidene fra Miljødirektoratet:

• Hva er kommunens myndighet og ansvar for forsøpling?
• Hvem er ansvarlig for forsøpling
• Hva er søppel på avveie og hva er forurensning?

Her er for øvrig en oversikt over kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven.

Når skal forsøplingssaken sendes til andre etater?

Statsforvalteren og Miljødirektoratet
Forsøpling fra virksomheter som Statsforvalteren er myndighet på, skal følges opp av Statsforvalteren. Her er en oversikt over Statsforvalterens myndighet og plikter etter forurensningsloven, herunder delegerte bransjer.

Miljødirektoratet skal følge opp sine virksomheter.

I saker hvor det er snakk om omfattende forurensning med stor fare for miljøet, kan det være hensiktsmessig at Statsforvalteren eller Miljødirektoratet tar hånd om saken. Da ber vi om at kommunen beskriver hvorfor vi er rette forurensningsmyndighet, og hvilke opplysninger kommunen har avdekket.

Kystverket
Både kommunen og Kystverket har myndighet til å rydde opp skip som anses som avfall etter forurensningsloven § 37 andre ledd. Det betyr at både kommunen og Kystverket kan gi den ansvarlige pålegg om å rydde opp. Hvem som er nærmest til å pålegge den ansvarlige å rydde opp, kommunen eller Kystverket, vil bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Vanlig praksis har vært at Kystverket tar hånd om større skip.

Kystverket er forurensningsmyndighet ved akutt forurensning og fare for akutt forurensning, og fører tilsyn med forurensers gjennomføring av tiltak mot akutt forurensning. Kystverket bistår også, om nødvendig, under kommunale aksjoner. I tillegg kan Kystverket, dersom om de finner det nødvendig, helt eller delvis overta ledelsen og iverksette statlig aksjon.

Klageinstans

Alle enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken. Hvem som er klageinstans, avhenger av hvor kommunen har hjemlet vedtaket. For de tre vanligste hjemmelsparagrafene er det disse klageinstansene:

• Forurensningsloven § 7 fjerde ledd: Statsforvalteren
• Forurensningsloven § 37 første ledd: Kommunestyret eller kommunal klagenemd. Statsforvalteren dersom vedtaket er fattet av kommunestyret.
• Forurensningsloven § 37 andre ledd: Statsforvalteren