Kildesortering

Hva er gjenvinning?

Gjenvinning er ethvert tiltak der avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt, eller at avfall har blitt forberedt til dette. Vi skiller mellom to typer:

• Materialgjenvinning: materialer i avfallet brukes på nytt i nye produkter.
• Energigjenvinning: avfall omdannes til energi, som fjernvarme, elektrisitet og industridamp.

Mål om økt materialgjenvinning

Ved å utnytte avfall i produksjon, kan vi redusere klimagassutslipp og antall naturinngrep som utvinner nye råvarer. Mye av avfallet blir kildesortert i dag, noe som bidrar til en lettere gjenvinningsprosess. Likevel er det potensiale for at mye mer kan gjenvinnes.

EUs rammedirektiv om avfall (EU(2008/98)) er det overordnede EU/EØS-regelverket på avfallsområdet, og omhandler blant annet avfallsreduksjon, materialgjenvinning og produsentansvar. Det er her satt spesifikke måltall for materialgjenvinning for enkelte typer avfall, som Norge (gjennom EØS-avtalen) er forpliktet til å jobbe for:

Nytt kapittel i avfallsforskriften

Mange krav i rammedirektivet for avfall er tatt inn i norsk rett, i avfallsforskriften. Fra 1. januar 2023 ble et nytt kapittel gjeldende, kapittel 10a, med det formål å øke materialgjenvinning. Kapittelet ansvarliggjør kommuner og virksomheter, og gjelder enkelte typer avfall.

Plikter for kommunene

Alle kommuner skal legge til rette for at deres innbyggere skal kunne sortere ut matavfall, park- og hageavfall og plastavfall hver for seg (med noen unntak). Forskriften åpner også for hjemmekompostering, og sentralsortering av plast dersom dette gir like gode resultater.  

Utsortert avfall skal leveres til materialgjenvinning.  

I forskriften er det satt bindende krav til kommunen om å gradvis øke andelen mat- og plastavfall som utsorteres fra husholdninger:

* Plastavfall som kan materialgjenvinnes

Plikter for virksomheter

Virksomheter som har husholdningslignende avfall skal også legge til rette for kildesortering av matavfall, park- og hageavfall og plastavfall (med noen unntak). Dette gjelder alle virksomheter, uansett størrelse og lokasjon. Kontorer, spisesteder, skoler og barnehager med mer vil alle være omfattet.  

Utsortert avfall skal leveres til materialgjenvinning. 

Landbruksplast skal også sorteres ut og leveres til materialgjenvinning.  

Krav til flere typer avfall er ventet

Miljødirektoratet har anbefalt nye krav om utsortering av papp, papir, glass, metall og tekstilavfall. I tillegg foreslår de at det innføres krav om separat innsamling av utsortert avfall, og at innsamling av utsortert matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall og glass- og metallemballasjeavfall som hovedregel skal skje ved en henteordning.

Høringsfristen til dette forslaget har gått ut og saken ligger nå til behandling i Miljødirektoratet/Klima- og miljødepartementet.

Veileder

Miljødirektoratet har laget en veileder om kommunens plikter til utsortering og materialgjenvinning. Blant annet utdyper den hva som menes med plastavfall, hva som skal dokumenteres, hvordan oppfølging av kravene kan finansieres, og hvilke virkemidler som kan brukes for å sikre tilstrekkelig andel utsortert avfall.

Statsforvalterens myndighetsområde

Statsforvalteren skal følge opp virksomheter som håndterer avfall der Miljødirektoratet ikke er tilsynsmyndighet I tillegg kan Statsforvalteren føre tilsyn med at kommunen overholder pliktene sine.