Kunstgressbaner

Stor kilde til utslipp av mikroplast

Det er omtrent 2000 kunstgressbaner i Norge, de fleste med syntetiske gressmatter tilsatt løst fyllmateriale. For det meste blir gummigranulat brukt, men også andre plastprodukter og naturlige materialer, som kork eller olivenstein, brukes. Granulat produsert av bildekk (SBR) kan inneholde miljøgifter (tungmetaller, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), ftalater og fenoler).

Tidligere undersøkelser av idrettsbaner med gummigranulat har vist at ca. 6 % av gummigranulatet havner utenfor banene hvert år. I 2021 anslo Miljødirektoratet at gummigranulat, kunstgress og annet fallunderlag førte til et årlig utslipp av ca. 6000 tonn mikroplast. Med dette er gummigranulat anslått å være den nest største landbaserte kilden til mikroplast i Norge. Utslippet kan forårsake svært negative effekter for særlig marine økosystemer.

Nytt regelverk

Fra 1. juli 2021 gjelder nye regler for alle idrettsbaner med plastholdig løst fyllmateriale, både innendørs og utendørs baner. Forurensningsforskriften kapittel 23A stiller krav til utforming og drift av idrettsbaner med det formål å hindre spredning. Den ansvarlige må sørge for forsvarlig håndtering av vann og snø, fysiske barrierer for å hindre spredning, og informasjon til brukerne av banen.

Fysisk barriere rundt banen gjelder kun for nyetablering og rehabilitering av gamle baner.

Ansvar

I mange tilfeller er eier og driver av banen ikke samme organisasjon, for eksempel er eier en kommune og driver et idrettslag. Forurensningsforskriften kapittel 23 A ansvarliggjør både eier og driver av en bane, men sier ikke noe om ansvarsfordeling. Det er opp til eier og driver å fordele ansvar.

Plastholdig løst fyllmateriale på avveie

Dersom fyllmaterialet ikke lenger anses å ha noen bruksverdi, skal det leveres til godkjent mottak som næringsavfall, jf. forurensningsloven § 32. Vi forventer at eier/driver vurderer om fyllmaterialet er skjemmende eller til skade eller ulempe for miljøet. Om så, har eier/driver en plikt til å iverksette tiltak.

Forurensningsforskriften kapittel 23A regulerer ikke plastholdig løst fyllmateriale som var på/utenfor banene før 1. juli 2021, men det er et generelt forbud mot å ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning, jf. forurensningsloven § 7.

Plast på avveie kan ses på som forsøpling i henhold til forurensningsloven § 28.

Krav om internkontroll

Kommunen som forurenser (eier av banen) er omfattet av internkontrollforskriften.

Idrettslag eller lignende kan omfattes av internkontrollforskriften, forutsatt at idrettslaget 1) er ansvarlig for en idrettsbane med plastholdig løst fyllmateriale, og 2) har minimum én arbeidstaker. Det er ikke noe vilkår om at arbeidstaker må være ansatt på fulltid eller ha fast stilling, eller hva dens rolle er. Frivillige eller tillitsvalgte anses normalt ikke som arbeidstakere.

Idrettslag eller lignende uten arbeidstakere kan være forpliktet til å følge/ha internkontroll gjennom avtale med eier (for eksempel kommunen). Eventuelle brudd på avtaleforpliktelser må håndteres mellom avtalepartene.

Forurensningsmyndighet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn og kan gjøre unntak fra kravene i forskriften.

Kommunen kan følge opp banene etter plan- og bygningsloven, og har også myndighet på forsøplingssaker. Dersom kommunen både er myndighet og eier/driver av banen, er det viktig at kommunen skiller på de ulike rollene.

Tilsynsaksjon i 2022

I 2022 gjennomførte landets statsforvaltere en tilsynsaksjon om løst plastholdig fyllmaterialer på idrettsbaner. Oppsummering av aksjonen finner du her.