Mudring, dumping og utfylling

Mudring og dumping fra skip er forbudt, men Statsforvalteren kan etter søknad gi tillatelse til dette etter kapittel 22 i forurensningsforskriften.

Utfylling i sjø og vassdrag er regulert av forurensningsloven § 11, og det skal gjøres en vurdering av om tiltaket er søknadspliktig ettersom utfyllinger fører til en spredning av partikler, finstoff og plastavfall. Dette gjelder både forurensede og ikke-forurensede sedimenter.

Statsforvalteren er myndighet for mudring, dumping og utfylling. Søknad om tillatelse etter forurensningsregelverket skal derfor sendes til Statsforvalteren. Det er søkers ansvar å skaffe til veie nødvendige opplysninger som beskrevet i søknadsskjema og tilhørende veileder, slik at Statsforvalteren kan vurdere om tillatelse bør gis, og hvilke vilkår som skal settes.

Som hovedregel må det gjøres undersøkelser av sedimentene i tiltaksområdet. I veileder M-350 fra Miljødirektoratet legges det opp til at krav om dokumentasjon ved behandling av sedimentsaker skal tilpasses omfanget av det aktuelle tiltaket:

Prøvetakning og vurderinger ved søknad om tiltak i sjø etter forurensingsregelverket, skal i utgangspunktet utføres av personell med miljøfaglig kompetanse.

Ta kontakt med Statsforvalteren ved behov for avklaring.

Saksbehandlingstiden avhenger av sakens kompleksitet og annen saksmengde hos Statsforvalteren, men vil vanligvis være på mellom 3 og 6 måneder etter at komplett søknad er mottatt. Som hovedregel vil søknaden legges ut til offentlig høring i en periode på 4 uker. For at saksbehandlingstiden skal bli så kort som mulig er det viktig at søknaden er komplett, dvs. inneholder alle de opplysningene vi trenger for å kunne fatte en avgjørelse i saken. Se veileder for søknadsskjema for informasjon om hva søknaden bør inneholde.

Søkeren bør også være klar over at det kan være forhold ved naturmiljøet som tilsier at tiltaket må legges utenom visse tider av året, for eksempel ved viktige gytefelt for fisk eller hekkelokaliteter for fugl, etc. Tiltak i sjø er som regel ikke tillatt i perioden 15. mai til 15. september. Ønsker du å utføre tiltak i denne perioden må det begrunnes godt og tiltak for å redusere negative påvirkninger må beskrives. Statsforvalteren kan også sette restriksjoner i andre perioder hvis tiltaksområdet har spesiell biologisk verdi.

Tiltakshaver bør derfor søke i god tid før tiltaket ønskes gjennomført.

Statsforvalteren tar gebyr for arbeid med tillatelser etter forurensningsloven. Gebyret fastsettes ut fra omfanget av saken. Oppdaterte gebyrsatser er gitt i forurensningsforskriften § 39-4.

Tillatelser som Statsforvalteren i Trøndelag har gitt til mudring, dumping og utfylling publiseres under "engangstiltak" på Norske Utslipp.

Overskuddsmasser fra mudring er næringsavfall og skal leveres til et lovlig avfallsanlegg, gjenvinnes eller på annen måte komme til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt. Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller gi unntak fra dette kravet

Mudring, dumping og utfylling i sjø omfattes av flere lovverk og krever vurdering av ulike myndigheter. Tiltakshaver er selv ansvarlig for å avklare behov for tillatelser etter andre lovverk. Generelt sett skal denne type tiltak vurderes etter plan- og bygningsloven, havne- og farvannsloven og kulturminneloven.

I tillegg skal kommunen vurdere tiltaket etter plan- og bygningsloven. Dersom tiltaket ikke er i tråd med tiltaksområdets arealregulering, kreves det dispensasjon fra kommunen. Tiltaket må med andre ord være planavklart før Statsforvalteren kan gi tillatelse etter forurensningsregelverket.

Generelt ved vurdering av tiltak i sjø etter plan- og bygningsloven og/eller forurensingsregelverket vil naturmangfoldlovens prinsipper få betydning. De alminnelige bestemmelsene i naturmangfoldloven §§ 8 – 11 skal derfor legges til grunn ved vurdering.

Alle vassdragstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget, skal vurderes av NVE etter vannressursloven (§ 8 konsesjon). Dersom tiltaket ikke vurderes som konsesjonspliktig av NVE, gjelder likevel bestemmelsene i lakse- og innlandsfiskloven, med forskrift om fysiske tiltak i vassdrag: «Uten tillatelse (…) er det forbudt å sette i verk: a) fysiske tiltak som medfører eller kan medføre fare for forringelse av produksjonsmulighetene for fisk eller andre ferskvannsorganismer (…)».

Fysiske tiltak i ferskvann krever derfor særskilt vurdering og eventuelt tillatelse også etter denne forskriften. Statsforvalteren er myndighet for tiltak på strekninger som fører anadrome laksefisk eller kreps. Fylkeskommunen er myndighet på strekninger som fører innlandsfisk (ikke anadrom strekning). Dersom det finnes trua ferskvannsarter på strekningen, slik som ål, elvemusling eller storaure, skal Fylkeskommunen fatte vedtak i samråd med Statsforvalteren. Tiltakshaver er selv ansvarlig for å innhente nødvendig vurdering/godkjenning fra Fylkeskommunen.

Mer informasjon om Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag og søknadsskjema for å søke tillatelse etter forskriften finner du her. Søknadsskjema finner du her under «Vassdrag».

Utplassering av sjøkabler/ledninger på sjøbunnen reguleres av forurensningsloven, men er som regel ikke konsesjonspliktig. Dersom tiltaket krever mudring, nedspyling eller annen type forflytning av masser fra bunnen må det avklares med Statsforvalteren om det kreves egen tillatelse etter forurensningsregelverket. Det må vurderes i den enkelte sak i lys av forurensningssituasjonen i tiltaksområdet og tiltakets eventuelle påvirkning på hensynskrevende naturverdier.

Utlegging av sand for etablering av sandstrender er å anse som vesentlige terrenginngrep etter plan- og bygningsloven, og tiltakshaver må søke kommunen om tillatelse.

Utlegging av sand kan medføre fare for partikkelforurensning. I områder med forurensede sedimenter er det også fare for spredning av miljøgifter. Tilføring av sand som kan medføre skade eller ulempe for miljøet krever tillatelse etter forurensningsloven. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og vil baseres på en helhetlig vurdering av hensyn til miljø, forurensing og samfunnsmessige betydning.