Verdifull natur langs elver
Elver som svinger seg fritt gjennom landskapet uten inngrep er svært verdifull natur.
Du tror kanskje at ei elv bare er ei elv? At det ikke spiller noen rolle om elva får renne fritt gjennom landskapet eller om den reguleres, rettes ut og forbygges? Da tar du feil. Det har faktisk stor betydning for livet i og ved elva!
Bildet viser en elvestrekning der elva får renne noenlunde fritt gjennom dalføret og viser et meandrerende elvparti med kroksjø og begynnende avsnøring av ny kroksjø. Foto: Trond Simensen, Sweco Norge.
Elver frakter stein og sand og andre masser nedover i vassdraget. På flate elvesletter og i innersvinger vil elva legge igjen masser. Strømmen er sterkest i yttersvinger og masser fraktes derfor bort fra yttersvinger og legges igjen i innersvinger, hvor vannet strømmer roligere. Hvis det er nok plass i dalføret og hvis elva får renne fritt gjennom landskapet, vil den over tid svinge mer og mer på seg, elva meandrerer. Elver meandrerer mest i slake partier med løsere masser. Elva vil, etterhvert som svingene blir større, ta snarveier over disse svingene og lage nye løp. Elvesvingen avsnøres da fra selve elveløpet og det dannes en kroksjø. Kroksjøen fylles med tiden opp av slam og organisk materiale og blir til slutt til myr. Ved flom vil elver i naturlige elvesystemer, med nok kantarealer og kantskog, ta nye løp. I disse flomløpområdene dannes det da flomdammer. I perioder med vanlig og lav vannstand er flomdammene og flomløpene mer eller mindre tørre.
Flom og den stadige bevegelsen av masser er en naturlig og nødvendig prosess for livet i og ved elva
Den gjør at ei elv aldri fra år til år og særlig ikke fra tiår til tiår er lik. Økosystemene i elvesystemer er stadig i forandring og alle planter og dyr som lever i og ved elva er tilpasset dette. Naturlige vannmengder og flom er en svært viktig del av økosystemet og mange arter er avhengige av flom for å leve. Den konstante bevegelsen av sand og grus er også viktig for laks og ørret. Det skaper egna skjul, oppvekst- og gyteplasser. For lite vannføring i elva, for eksempel på grunn av kraftutbygging, kan gi færre gyte og oppvekstplasser. Lite vann og lite flompåvirkning gir mer slam på elvebunnen og er negativt for planter, insekter og fisk.
For mange inngrep i elvene truer sjøørreten og det andre mangfoldet i og ved elver
Mens villaksen lever i de større elvene, lever sjøørreten i sideelver, bekker, flomløp og i områder med stillere vann i elver og innsjøer. Undersøkelser i vassdrag i Trøndelag viser at oppdyrking, gjenfylling, utrettinger, flomsikringstiltak, ulike hinder på grunn av vei og jernbane, kraftutbygging og fjerning av kantskog, har bidratt til å halvere sjøørretbestandene i Trøndelag. Slike inngrep påvirker også planter, insekter og annet liv i elva.
Flommark, vannkantsamfunn og flommarkskog er viktige naturtyper langs elver
Åpne områder ved elver og innsjøer og som jevnlig står under vann på grunn av flom kaller vi flommark. Flommark er de delene av elva der vannet hele tiden flytter grus og stein og andre masser slik at trær ikke klarer å vokse der. Dette er elveører, mudderbanker og ustabil grasmark.
Vegetasjonsrike gruntvannsområder i elver og innsjøer i evjer, viker og bukter kalles vannkantsamfunn og er en naturtype som finnes i overgangen mellom livet i ferskvann og livet på land. Her vokser det blant annet elvesnelle, starr, takrør og sivaks.
Flommarkskog er skog langs større vassdrag eller langs innsjøer som jevnlig blir oversvømt av flom. Den vokser innenfor vannkantsamfunn og flommark der flompåvirkningen er mindre. Denne skogen består i Trøndelag oftest av or, hegg, rogn og vier.
Naturen på elvesletter er en av verdens mest artsrike miljøer
Naturen på elvesletter er en av verdens mest artsrike miljøer med mange både spesielle og trua arter. Mange sjeldne øyenstikkere, døgnfluer og edderkopper finnes i og rundt flomdammer og stilleflytende elver. Den trua arten stor salamander kan finnes i kroksjøer selv om den i Trøndelag er mest utbredt i skogs- og myrtjern.
Gaula er et av de viktigste vassdragene for insekter i Norge!
Den prioriterte arten elvesandjeger og den foreslåtte prioriterte arten stor elvebreddedderkopp finnes sammen med over 90 andre trua insektarter på elveører langs Gaula. Elveørene langs Gaula er av den mest spesielle og artsrike naturen vi har i Norge. Artene som lever her er avhengige av naturlige elveprosesser, kantskog, flom og stor nok vannføring for å overleve. De lever på områder med sand, grus og leire langs elvebredder. Dette er områder som trenger flompåvirkning for å holdes åpne. Artene finnes derfor der elver får renne noenlunde fritt gjennom landskapet og der elvene meandrerer og setter igjen sand langs elvebreddene og i flomløp. Artene er avhengige av kantskog for å overleve om vinteren og i perioder med mye vannføring.
Den sterkt trua billen elvesandjeger. Foto: Beate Sundgård.
Elveørene våre har spesielle planter
Plantene langs vassdragene våre både tåler og trenger mye naturlig forstyrrelse og flom. Tindved for eksempel, som er en sjelden art, og typisk for Trøndelag, vokser på slike steder. På elveørene langs Gaula vokser en del rødlista planter som klåved og en del fjellplanter som kvitstarr, fjellnøkleblom og tussemose. Mye av den klåveden som finnes i Norge vokser her. Flere sjeldne planter som dvergplanter og kransalger finnes i kroksjøer, flom dammer og meandrerende elvestrekninger.
Klåved langs Gaula. Foto: Beate Sundgård.
Naturlig kantskog langs sørtrønderske vassdrag har like mange fugler som regnskog!
Skogen langs de store elvene våre som domineres av gråor er verdifull. Trøndelag er det området i landet med mest gråor-heggeskog og særlig viktig er skogen langs de store elvene våre. Flommarkskogen har mange arter og høy produksjon og den har en fugletetthet som kan sammenlignes med tropisk regnskog. Dvergspetten er en rødlista art som er typisk for slik skog.Flommarkskogen, kroksjøer og flomdammer er generelt viktige oaser og spredningskorridorer for mange arter i et ellers intensivt utnyttet kulturlandskap langs elvene
Elvenaturen vår har svært mange individer av hver art
Like viktig som at det er mange arter er det at elvenaturen vår har høy produksjon. Høy produksjon innebærer mange individer av hver art. Dette gir mye mat til laks og sjøørret og annet liv i selve elva.
Intakte elvesystemer er en naturlig og rimelig sikring mot flom og et viktig klimatilpasningstiltak
Når elver har store nok arealer å renne på, vil de ha naturlige buffere mot flom. I perioder med mye vannføring har da elva plass nok til å ta nye flomløp. Kantskogen og arealene langs elvene tar opp flomvannet og elva har dermed en egen flomsikring. Intakte elvesystemer kan derfor ha en stor flomdempende effekt. Ved å opprettholde en elvenatur uten for mye inngrep kan vi spare store summer på flomsikringstiltak og oppryddinger etter flommer.
Ansvarlig for tekst og bilder: Beate Sundgård og Iver Tanem. Har du spørsmål om temaet så ta gjerne kontakt med en av oss!
Lenker
Dokumenter
- Kartlegging av kroksjøer og flomdammer i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal 2014
- Utkast til faggrunnlag for naturtypen kroksjøer, flomdammer og meandrerende elvestrekninger
- Kartlegging av flomdammer og kroksjøer i Troms 2016
- Kartlegging av områder kartlagt som kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti i Buskerud 2013