En stor Konge i et lite land

Publisert i går kl. 14:03

Les statsforvalter Gina Lunds tale fra sørgegudstjenestene i Kristiansand domkirke og Tvedestrand kirke søndag 30. august.

En person holder tale fra prekestolen i en kirke under en minnemarkering. Flere deltakere er samlet i kirkerommet, og alteret med lys og blomster er synlig i bakgrunnen.
Statsforvalter Gina Lund under minnetalen i Kristiansand domkirke søndag 30. august. Foto: David Høyheim Skintveit | Statsforvalteren i Agder.

Kong Haralds varme, hans væremåte og unike evne til å møte mennesker der de er, gjorde ham til en del av vår felles historie og opplevelse av sammen å utgjøre et «vi».

Kong Harald møtte oss alle med verdighet – og samtidig med en varme og vennlighet som brakte ham nær på en spesiell måte. Han møtte mennesker fra hele landet, mange mennesker og lyttet til deres egne erfaringer, sorger og gleder. Slik bygget han broer mellom mennesker, kulturer og generasjoner – og slik gjorde han Norge til et rausere land.

Nå er landet vårt fattigere, men minnene og arven han etterlater gjør felleskapet vårt rikere – på grunn av det kongen tilførte den enkelte av oss.

Kanskje er den viktigste arven etter Kong Harald at han fikk forskjellige mennesker til å kjenne at de hørte til i det samme fellesskapet.

Som det så treffende ble sagt på fredag: Han var en stor konge i et lite land.

Vi på Agder opplevde dette senest under Kongeparets fylkesbesøk i 2024. Kongeparet imponerte oss alle med sin genuine interesse for Agder og menneskene her.

Kongeparet møtte meg med en varme som gjorde dypt inntrykk på meg da jeg var så heldig å gå være deres gjest på Kongeskipet. De var genuint opptatt av Agder og stilte spørsmål om alt en statsforvalter har ansvar for – og kanskje vel så det! Fra de store oppgavene jeg kunne fortelle mye om, til de oppgavene jeg kjente at jeg virkelig måtte lese meg opp på. Kongen utfordret og var opptatt av alt fra spørsmål om levekår, tro og vårt arbeid med støtte til trossamfunn – til intrikate spørsmål om lukkeåpninger på hummerteiner.

Kongen tilbrakte deler av sin siste sommer på Agder. Han var glad i Agder, og Agder var glad i ham.

Kong Harald tok Norge inn i vår tid, samtidig som han gjorde det varmere og rausere. Og det gjorde han nettopp slik bare han kunne gjøre: Ved å være seg selv. Han var et menneske som kunne kombinere verdighet med humor og en egen evne til å komme den enkelte nær. Vår konge lo av det samme som oss, og stod sammen med oss når vi sørget.

Nå står vi sammen om å gi uttrykk for vår dype respekt og takknemlighet for Kong Haralds livslange tjeneste for Norge. De siste dagene har vi sendt varme tanker til Kongens familie og til alle som står Kongen nær. Og de siste dagene har mange av oss følt på en sorg som kjennes både personlig og sterk. Det forteller mye om den plassen kongen hadde hos den enkelte av oss – men også om den rollen kongen har som en som knytter oss sammen med hverandre.

Derfor må vi huske å lytte til hverandre. Se hverandre. Ta vare på hverandre. Eller som kongen selv uttrykte det:

«Vi er et lite, men romslig og vakkert ord. For vi, det favner oss alle. Det er det motsatte av oss og dem.»

I dag bærer Kong Haakon sorgen over å ha mistet sin far, samtidig som han har fått et stort ansvar lagt på sine skuldre. Vi står sammen med ham og hans familie i trygg forvissing om at Kong Haakon VIII vil fylle rollen med respekt og verdighet – og ved å være seg selv, han også.