Full fart framover i Sør-Østerdalen
Sør-Østerdal er som region langt framme i skoa, og de viser veien videre. Offensivt klimasamarbeid, solcellekraft og omstilling som er drevet av de digitale mulighetene skal være med på å ta kommunene inn i framtida.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Ordførerne Even Moen og Lillian Skjærvik ønsket velkommen og trakk fram det gode samarbeidet som er mellom kommunene og Statsforvalteren og at dette har vært helt avgjørende i pandemihåndteringen.
Statsforvalter Knut Storberget takket for innsatsen gjennom pandemien og viste til den tette kontakten som er etablert og som vi må sørge for å videreføre. Han fremhevet også at vi for alvor har oppdaget de mulighetene som ligger i det digitale, samtidig som vi må være bevisst på å skape både digitale og fysiske møteplasser. Regjeringsplattformen gir flere muligheter til å tenke nytt om kommunalt samarbeid, Statsforvalteren sin rolle og statens tilstedeværelse i kommunene. -Vi må delta i debattene om dette og vi skal være med å skape løsningene, sa statsforvalteren.
Klimatilpasning er framtida
De største klimautslippene i Sør-Østerdalen har veitrafikken, jordbruket og andre mobile kilder ansvaret for. Allerede tidlig på 2000-tallet begynte de sammen å planlegge for å redusere klimaavtrykket. Det fine med klimatilpasning er at det er mulig både å spare klima og penger. Det har de skjønt i regionen.
Felles satsing for å redusere energibruk i kommunale bygg og klimavennlig turistutvikling er av samarbeidsprosjektene. Utfordringen er å få satt av nok ressurser i kommunene til å jobbe med klima. Løsningen er at kommunen har en felles klimakoordinator som kan være pådriver og at alle sektorer må bidra med klimatiltak. Internasjonalt samarbeid har vært en sentral del av løsningen, det har bidratt med viktig finansiering og til nye nettverk.
Satsingen i Sør-Østerdalen viser hvor langt det er mulig å komme med nytenking, systematikk og stadig søken etter nye muligheter.
Solcellekraftverk i Stor-Elvdal
Hvorfor akkurat her? Det enkle svaret er at kommunen har nok sol, arealer som kan tas i bruk uten konflikter og en offensiv ledelse som vil utvikling.
Solgrid AS er selskap som er etablert for å utvikle solcellekraftverk for kommersiell drift. Solcelleanllegget som er under planlegging i Stor-Elvdal vil produsere nok strøm til 300-350 hus. Slike kraftverk kan bidra til verdiskaping og næringsutvikling fordi det blir mulig å etablere batterifabrikker og andre virksomheter som kan få et pluss ved å bruke ureist kraft.
Solcellekraftverk lager ikke varige spor i naturen. Det krever stor arealer og gode solforhold. Men når tillatelsen til å produsere går ut etter 30 år eller rammene endrer seg, er det mulig å pakke sammen og flytte hele anlegget til en annen plass.
Digital transformasjon utfordrer hjernene og organisasjonene
Kommunene har fått ansvar for en stadig større del av de tjenester som innbyggerne skal ha og forventer å få. Tor Sætrang fra HelseInn viste til at kommunene står midt i smertespagaten. Det kommunale laget blir satt i strekk, da kravene både til kompetanse og kapasitet blir utfordret. Tjenestene må ytes på nye måter der digitale løsninger og prosesser er helt nødvendig. Det er snakk om en digital transformasjon, og den skjer når det blir tydelig at de digitale løsningene kan være med å skape bedre prosesser.
Innen helse er det mange muligheter for effektivisering. Vi står overfor det største paradigmeskiftet siden vi gikk vekk fra storfamilen, sa han. Digitaliseringen utfordrer oss både som organisasjon og enkeltindivider, den passer rett og slett ikke inn. Men den krisa vi står i, hvor vi ikke klarer å løse oppdraget, skaper et rom for å endre og tenke nytt både om løsninger og organisering.