Dialog der man vil hverandre vel
Kommunene i Nord-Østerdalen og Statsforvalteren møttes til dialogmøte på Storeggen gård onsdag. Ledere fra begge sider brukte dagen til å belyse erfaringer og roller, og finne gode samarbeidsmåter og se muligheter.
Regionrådsleder Bjørnar T. Jordet sa at det er viktig med dialog og debatt der folk vil hverandre vel. Dette som motvekt mot krefter som vil polarisere og feilaktig skape inntrykk av at det er mye splid mellom forvaltningsnivåene. Storberget fulgte opp temaet og sa at han er bekymret for rekruttering til politikken. – Slå ring om de som blir nominert, og takk for innsatsen til dere som er aktive politisk, det er mange møter og mange timer dere gir, sa Storberget. Han fulgte opp med å rose regionen fordi de lykkes på mange områder, blant annet skole og beredskap.
Vekst- og vern-dilemmaer
Første overskrift i møtet var bruk og vern – og hva som skjer når samfunnsutviklerrollen presses mellom lokale og nasjonale interesser.
-Kommuner som har mye vernet areal, bør de kompenseres fordi de stiller arealer til disposisjon for storsamfunnet, og får begrensninger på egen utvikling? Spørsmålet kom fra Folldalsordfører Kristin Langtjernet. Hun tok også opp forvaltningsgrensene for villrein, behovet for varierte bruksstørrelser i landbruket og krevende oppgaver som naturkartlegging.
Møtet diskuterte også den pågående høringen om erstatningsareal for Fosen-reinen, der kommunene hadde mange innspill og ønsker å stanse prosessen.
Under temaet innsigelser var det forståelse for at staten må komme med innsigelser for å ivareta helhetlige hensyn, men ordførerne ønsker føringer tidligst mulig i planprosesser. Og statsforvalteren ønsker også tidlig dialog. Dette er viktig for å klargjøre hvilket kunnskapsgrunnlag det er behov for og hvordan det kan gjøres enklest mulig. Og så må kommunen veie ulike hensyn opp mot hverandre og synliggjøre disse avveiingene i planmaterialet.
Miljø- og landbruksdirektør Eli Blakstad orienterte om planer knytta til rovvilt og beitesesongen 2027. Hun tok også opp at Statsforvalteren har som oppdrag å følge opp nasjonalt vedtatt politikk. – Vi kan ikke hoppe bukk over naturmangfoldsloven. Vi må ha et kunnskapsgrunnlag når vi skal gjøre vedtak, sa Blakstad.
Potetinfluensere, forsvar og matberedskap
- Aktivt landbruk er beredskap, sa ordfører i Os, Ivar Midtdal, og pekte på at hvis Forsvaret kjøper norsk mat, gir det beredskap på mange plan. Statsforvalteren i Innlandet har sammen med blant annet fylkeskommunen initiert et prosjekt der matproduksjon og beredskap ses i sammenheng. Det skal bidra til at Forsvaret i større grad bruker norsk og lokal mat gjennom sine anskaffelser. Storberget pekte på matproduksjonen i Norge er blitt mye større pga strukturrasjonaliseringen som har foregått i landbruket, og at vi må opp i matproduksjon i tilfelle forsyningslinjene blir sperret i en krise. Det er viktig å ha flere bruk, men vi må også produsere langt mer i volum enn vi har gjort tidligere, sa Storberget.
Asbjørn Lund, fylkesberedskapssjef, trakk fram læringen fra uværet Amy, som rammet regionen hardt. Driftsbygninger i landbruket kunne ikke koble til aggregat og ta imot hjelp. Og bensinstasjoner uten strøm fikk heller ikke pumpet diesel. Lund pekte på at det er viktig å formidle oppmøtesteder for befolkningen og ha planlagt og kommunisert godt i forkant av kriser. Han fikk innspill om at mange investeringer på garder er gjort med offentlig støtte, og at det bør gis veiledning om legge opp til alternativ vannforsyning og vendekontakter for å ta i mot strøm.
Marie Skavnes som leder enheten for jord og mat hos Statsforvalteren poengerte at landbruket har mange bidrag til beredskap, både at jorda holdes i hevd, man har kunnskap om vannveier, og skogsbilveier, maskiner og utstyr som kan komme til nytte. Statsforvalteren har gitt støtte til egenberedskapstiltak i landbruket, sa Skavnes. Nord-Østerdalen er store på matproduksjon, og Innlandet er det største potetfylket og det største landbruksfylket totalt. I Nord-Østerdalen jobbes det for å holde kunnskap om mat fra jord til bord levende. - Skoleelevene våre har prosjekter som bygdafrokost, og festmiddag med rein. Nå ønsker jeg meg en potetinfluenser, sa Jordet.
Samarbeid og utvikling
Siste spørsmål gjaldt om regionen kan møte behovet for omstilling gjennom videreutvikling av interkommunalt samarbeid. Her innledet ordfører Merete Myhre Moen fra Tynset, sammen med kommunal- og samordningsdirektør Anne Kathrine Fossum og velferdsdirektør Randi Lilleengen fra Statsforvalteren.
Fossum startet med hvorfor samarbeid er viktig. Hun pekte på fire K-er: Kompetanse, kvalitet, kapasitet - og kroner. - Å spare penger kan ikke være hovedbegrunnelsen for å starte et samarbeid. De andre faktorene må komme først. Konkurransen om hodene blir større, og det å skape attraktive kompetansemiljøer blir enda viktigere.
Diskusjonen belyste at det er krevende å finne rett form til rett samarbeid. Det ble pekt på at små kommuner trenger interkommunalt samarbeid for å få løst oppgaver på mange områder, men slike samarbeid må også følges opp av mange kommunestyrer og kommunedirektører – og dette koster både for vertskommune og deltagerkommune. Statsforvalteren ble bedt om hjelp til å finne ut hvordan små kommuner kan løse dette fremover.
Fra Statsforvalteren fortalte leder for barnehage og opplæring, Steinar Døsrønningen, om Myndighetskompasset, som er et nytt og digitalt hjelpemiddel for kommunene kan ta i bruk for å følge opp ansvaret de har som barnehagemyndighet. I tillegg til å gi oversikt og kontroll, kan verktøyet brukes til å lære av hverandre. Ordfører Linda Døsen i Rendalen oppfordret alle kollegaene til å ha den gode praten med andre som er flinke på ulike oppgaver, og dele kunnskap om egne gode løsninger.
Statsforvalteren takket for et møte med en flott, jordnær ramme og god tone, og tok med en rekke viktige innspill videre.