Praktisk og psykologisk motstandskraft
Slik verdenssituasjonen er, er forberedelser en måte å takle det utrygge på. Å være forberedt gir trygghet, sa Knut Storberget. Han utfordret til bevisstgjøring både på lagre og på digital dømmekraft.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) orienterte om egenberedskapskampanjen som starter om en måned. Målet er at befolkningen skal vite hva de gjør hvis telefon og nett faller ut. Innbyggere må vite hvor det vil være informasjonspunkter, eller oppmøtesteder, i egen kommune, hvis noe slik skjer. I fjorårets kampanje viste ordførerne i Midt-Gudbrandsdalen frem sine egne beredskapslager i media. Ole Tvete Muriteigen fikk frem smilet i et ellers alvorlig møte da han minnet om at det er viktig å ha salt, men ikke for mye søtt. – Har man sjokolade, kan man bli utsatt for skapmus, sa ordføreren.
Fylkesberedskapssjef Asbjørn Lund fortalte at Statsforvalteren også internt har brukt infomøter til å snakke om egenberedskap, kildekritikk og digital dømmekraft. Det siste er årets tema under nasjonal sikkerhetsmåned i oktober.
2000 involveres i sivil-militær øvelse med Sverige
Gro Taraldsen, øvingsansvarlig for Statsforvalteren, orienterte om totalforsvarsøvelsen «Gränskraft» som gjennomføres i Trysil den 20. oktober, og i Eda den 21. Dette er den første store sivilmilitære beredskapsøvelsen med Sverige siden de ble medlem av NATO. Samtidige hendelser, ulykke, sabotasje, svikt i kommunikasjonssystem, mottak av allierte styrker og droneaktivitet er en del av scenariet. Det vil være fokus på kritisk infrastruktur og forsterket grensekontroll i en situasjon med økt spenning.
2000 personer deltar i årets øvelse, 1000 HV-05-soldater bare på norsk side, 500 fra Sverige, og 500 sivile, nødetater og ungdommer deltar som markører. Øvingsmålene går på sivil-militær samhandling, samvirke mellom myndigheter, kommuner og militære aktører, og krisehåndtering under en sikkerhetspolitisk krise. Grenseredningsrådet gjennomfører slike store, fullskala beredskapsøvelser hvert fjerde år.
Takket kommunene for arbeidet med TV-aksjonen
Kommunene organiserer hvert år arbeidet med TV-aksjonen lokalt. De fikk en stor takk fra Geir Olav Lisle fra Flyktninghjelpen. Han pekte på at det særnorske, at vi går og banker på døra, er det som gjør at TV-aksjonen lykkes. 65 millioner kom inn via bøssene i fjor, enten i kontanter eller ved at folk gav via QR-koden når bøssebæreren kom.
I år går til å bygge hjem til flyktninger som er i Syria, Gaza, Afghanistan, Sudan, Tsjad og DR Kongo. Slik hjelp skaper større stabilitet. Når flyktninger får et hjem, skolegang, helsetjenester og muligheter til å forsørge seg selv, reduseres risikoen for fattigdom, utnyttelse, radikalisering og nye konflikter. Hjelp til flyktninger er derfor ikke bare medmenneskelighet, men også en investering i framtidig fred og sikkerhet.
TV-aksjonen er den 18. oktober, og det trengs bøssebærere mange steder. – Årets viktigste gåtur, sa Storberget, og takket alle som støtter aksjonen. Statsforvalteren leder hvert år fylkesaksjonskomiteen for NRKs TV-aksjon.