Satsing på urbant landbruk i Innlandet
Urbant landbruk bidrar til grønn omstilling på veien mot et bærekraftig samfunn ved å skape grønne møteplasser med dyrking og husdyrhold i og rundt byer og tettsteder. Samtidig har urbant landbruk mange positive effekter for helse, utdanning, lokalmiljø, biomangfold og mye mer.
Statsforvalteren i Innlandet vil bidra til å støtte en satsning på urbant landbruk i kommunene. De siste årene har Statsforvalteren i Innlandet jobbet tett med Hamar kommune med et pilotprosjekt for å løfte satsningen på urbant landbruk med aktiv inkludering av flere grupper i lokalsamfunnet. I Finsal sanse- og skolehage får skoleelever lære om og delta i dyrking av grønnsaker og de eldre på sykehjemmet har fått en hyggelig hage rett utenfor døra. De samarbeider også med kriminalomsorgen som får bidra i meningsfulle oppgaver med bygging, stell og vedlikehold av hagen. Hamar kommune ble premiert med KLPs bærekraftspris for urbane landbruksprosjekt i 2021. Prosjektet i Hamar har tilført viktig kompetanse til Innlandet og andre kommuner kan lære av erfaringene i Hamar.
Hva ønsker kommunene i Innlandet?
Hvilke ideer til urbane landbruksprosjektet ønsker kommunene å få i gang? Har kommunene prosjekter som allerede er i gang, og som det er ønsker om å styrke ytterligere?
Statsforvalterens nye medarbeider, Mari Jensen Aas, skal jobbe med blant annet urbant landbruk, og hun vil gjerne høre hva kommunen ønsker og tenker når det gjelder egne satsinger på urbant landbruk.
Hva er urbant landbruk?
Urbant landbruk handler både om bynært landbruk og felles dyrkningsprosjekter i by og tettsteder. Det bynære landbruket omfatter tradisjonelt landbruk og hagebruk i og rundt byen/tettstedet, som leverer tjenester og varer til byen eller tettstedet. Her hører også andelslandbruk, kommersiell produksjon av mikrogrønt og urter, takfarmer eller annen hagebruksproduksjon inn, gjerne tilknyttet storhusholdninger som restauranter. Her ligger det muligheter i å invitere lokalsamfunnet inn med besøksgård, gårdsbutikk, Inn på tunet, kurs, dugnad og andre aktiviteter.
Den andre delen omfatter dyrkingsaktiviteter, som parsellhager, takhager, felleshager, private hager, skole- og sansehager. Disse kan være i offentlig eller privat regi, og hvor gjerne helse, klima, miljø, bærekraftig byutvikling og integrering står i fokus, mer enn selve matproduksjonen. Mange dyrkingsaktiviteter knyttes til arbeidstrening og utdanning, og springer ofte ut fra grasrot-initiativer og preges av samhandling mellom det offentlige, næringsliv og ideelle aktører, på tvers av fagfelt og bransjer.
Hvorfor satse på urbant landbruk?
Urbant landbruk handler om mye mer enn sentrumsnær matproduksjon. Det er en arena for å bygge kunnskap om matproduksjon og skape møteplasser på tvers av generasjoner og mellom bonde og forbruker. Her styrkes matberedskapen både gjennom økt produksjon, opplæring om dyrking og husdyrhold, og gjennom økt forståelse av hvorfor vi må holde matjorda i drift.
Den nasjonale strategien for urbant landbruk «Dyrk byer og tettsteder» som kom i 2021, setter mål om å etablere prosjekter som bidrar til bærekraftig byutvikling, integrering, utdanning, arbeidstrening, verdiskaping og klimatilpasning. Dette gir mulighet for positive effekter for lokalsamfunnet og for flere av områdene kommunene har ansvar for.
Kulturlandskapet er ofte rekreasjons- og turområder for befolkningen, dette landskapet skjøttes av det bynære landbruket gjennom beiting, åkerdrift og skogsdrift. Aktiv mat- og tjenesteproduksjon i bynære områder bidrar til å holde arealene i bruk til landbruksformål og til å verne om matjorda. Urbant landbruk kan bedre omdømmet og kunnskapen om norsk landbruk, skape forståelse for matjordas betydning, skape møteplasser, støtte opp om direkte salg av varer og tjenester, øke matsikkerhet og dyrkingskompetanse. Urbant landbruk kan også bidra inn i helse, utdanning og integrering som vi ser i prosjekter hvor skoler, sykehjem og kriminalomsorgen samarbeider.