Disponering av rene overskuddsmasser

I forbindelse med samferdselsutbygging og andre anleggsarbeider oppstår det store mengder overskuddsmasser av rein jord og stein. Med jord og stein menes naturlige mineralske masser bestående av nedbrutt berggrunn og knust fjell, slik som leire, silt, sand, grus, pukk og annen stein. I tillegg menes slike mineralske masser som også inneholder omdannet organisk materiale, slik som matjord, myrjord og liknende. Overskuddsmasser som inneholder rent vegetabilsk avfall fra jord- og skogbruk, eksempelvis røtter, er ikke omfattet av denne definisjonen.

Overskuddsmasser er som hovedregel å anse som næringsavfall, jf. forurensningsloven §§ 27 første ledd og 27a annet ledd. Ifølge forurensningsloven § 32 første ledd skal næringsavfall leveres til lovlig avfallsanlegg eller gjenvinnes.

Bruk av jord- og steinmasser som fyllmasser regnes som gjenvinning dersom massene erstatter materialer som ellers ville blitt brukt til formålet. For å regnes som gjenvinning må følgende kriterier være oppfylt:

1. tiltaket er planlagt gjennomført uavhengig av tilgangen på overskuddsmasser,
2. mengden masser som gjenbrukes er tilpasset behovet, og
3. massene er egnet til formålet.

I saker der det ikke er aktuelt å gjenvinne avfallet, kan forurensningsmyndigheten i medhold av § 32 annet ledd i særlige tilfeller gi unntak fra regelen i § 32 første ledd om levering til lovlig avfallsanlegg. Å gjøre et slikt unntak blir ofte omtalt som et samtykke til "annen disponering" av avfall. Myndigheten til å vurdere søknader om annen disponering etter § 32 annet ledd ligger hos Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet arbeider for tiden med en forskriftsregulering av disponering av overskuddsmasser av jord og stein som ikke er forurenset og som ikke gjenvinnes. En slik forskriftsregulering vil gi mer forutsigbarhet for tiltakshavere og begrense behovet for enkeltsøknader om unntak fra forurensningsloven § 32 første ledd.

Frem til forskriftsbestemmelsene trer i kraft ser Miljødirektoratet ikke behov for søknader om unntak fra § 32 første ledd til annen disponering av jord- og steinmasser som ikke er forurenset, dersom følgende tre forutsetninger er oppfylt:

• muligheter for gjenvinning er vurdert,
• disponeringen er avklart etter plan- og bygningsloven, og
• disponeringen skjer på land, og ikke i sjø eller vassdrag.

Vær oppmerksom på at det alltid må søkes om unntak fra § 32 første ledd når det gjelder utfylling i sjø og vassdrag.

Etablering av avfallsmottak for reine overskuddsmasser skal som minimum være avklart i henhold til plan- og bygningsloven. Mellomlagring og permanent disponering av jord og steinmasser kan føre til uheldige effekter i nærliggende vannresipienter og på land, selv når massene ikke anses å være forurenset. Når disponeringen av masser på denne måten fører til fare for forurensning, kan det være nødvendig med tillatelse etter forurensningsloven § 29, jf. § 11. Krav om slik tillatelse kommer i tillegg til de øvrige kravene til avfallshåndteringen. Ved behandling av slike tillatelser etter forurensningsloven § 11, skal den omsøkte disponeringen også vurderes opp mot miljømål og prinsipper i vannforskriften og naturmangfoldloven.

Det er tiltakshaver som er ansvarlig for å innhente tillatelse etter forurensningsloven i de tilfellene der dette er nødvendig.

Miljødirektoratet har utarbeidet et faktaark om mellomlagring og sluttdisponering av jord- og steinmasser som ikke er forurenset, se lenke på denne siden.