Båndtvang for hunder under ekstraordinære forhold for å beskytte vilt

Kommunene kan etter hundeloven § 6 bokstav f, vedta forskrift om båndtvang under ekstraordinære forhold for å beskytte viltet. Ekstraordinære forhold kan for eksempel være store snømengder. Bestemmelser om slik båndtvang kan bare gis i de områder av kommunen hvor viltet har sitt leveområde og hvor det er behov for beskyttelse. Dette betyr at kommunen skal vurdere hvilke arter og områder som trenger ekstra beskyttelse og ikke ta med områder som brukes av arter som er godt tilpasset snømengdene. Forskriftene skal opphøre straks forholdene tilsier det. En generell båndtvang for hele kommunen uten nærmere vurderinger er det med andre ord ikke hjemmel for å vedta.

Kommunene skal følge saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel VII. Det er imidlertid mulighet til å gjøre unntak for forhåndsvarsling og høring i spesielle tilfeller, for eksempel dersom forhåndsvarsling ikke er praktisk gjennomførbart. Forarbeidene til hundeloven nevner som eksempel at det haster med forskrift om ekstraordinær båndtvang, slik at det ikke er tid til å avvente uttalelse fra interesserte organer og organisasjoner. Det er likevel viktig at kommunene foretar en utredning og sørger for at saken er godt opplyst før vedtak treffes. Kommunens vedtak om ekstraordinær båndtvang etter § 6 bokstav f kan påklages til Fylkesmannen.

Ordlyden i hundeloven § 9 bokstav f om unntak fra båndtvang er uklar. Det er derfor viktig at kommunene uttrykkelig presiserer om den ekstraordinære båndtvangen også gjelder for hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver.