Takk, Innlandet – for fire år med utholdenhet og omsorg
Fire år har gått siden Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina. I denne tiden har Norge stått samlet bak ukrainerne – med humanitær støtte, militær bistand og politisk solidaritet. Men kanskje tydeligst av alle steder, har denne solidariteten vist seg lokalt. Derfor fortjener Innlandet en stor og tydelig takk.
Fire år har gått siden Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina. I denne tiden har Norge stått samlet bak ukrainerne – med humanitær støtte, militær bistand og politisk solidaritet. Men kanskje tydeligst av alle steder, har denne solidariteten vist seg lokalt. Derfor fortjener Innlandets folk og kommuner en stor og tydelig takk!
Innlandet har tatt imot flere tusen ukrainske flyktninger siden 24. februar 2022. Kommuner i hele fylket har strukket seg langt for å skape trygghet, fellesskap og muligheter for mennesker som har flyktet fra krig. Lærere, frivillige, helsearbeidere, organisasjoner og helt vanlige naboer og enkeltpersoner har lagt ned en innsats som ikke alltid synes – men som betyr alt for dem som er rammet.
Innsatsen har vært praktisk, menneskelig og viktig: barn som får et nytt klasserom å høre til i, voksne som får hjelp inn i arbeidslivet, familier som får et nytt hjem, enkeltpersoner som opplever at noen bryr seg. Uten lokale krefter som vil, kan og orker – hadde ikke Norges samlede støtte til Ukraina vært mulig.
Kommunene i Innlandet har bosatt ukrainske flyktninger i rekordtempo. I løpet av disse fire årene er 7.900 flyktninger bosatt i Innlandet. I forhold til innbyggertall, har Rendalen kommune bosatt aller flest, men også de største kommunene har bidratt betydelig. Både Gjøvik, Hamar og Lillehammer har alle sammen bosatt over 500 ukrainske flyktninger hver. Det er rett og slett imponerende.
Skoler har omstilt seg over natten og opprettet innføringsklasser, intensiv språkopplæring og tett oppfølging – ofte med kort varsel og uten ferdige rammer. NAV-kontorene har samarbeidet med lokale bedrifter i industri, helse, landbruk og servicebransjen for å sørge for at flere ukrainere kommer raskt i arbeid. Frivilligheten har arrangert språkkafeer, integreringsaktiviteter, leksehjelp, møtesteder og kjøreopplæring – og hjulpet mennesker inn i hverdagen. Psykologtjenester, helsestasjoner og fastlegekontor har håndtert traumereaksjoner og annen kritisk helsehjelp.
Derfor er dette en takk til alle i Innlandet: for tålmodigheten, rausheten, innsatsen og varmen dere har vist – dag etter dag, år etter år. Støtten deres har gjort en konkret forskjell for mennesker som trenger det som mest. Og den viser det beste av Innlandet og Norge. Men dessverre er kampene i Ukraina ikke over. De trenger vår støtte også fremover. Ukrainerne bærer den største byrden. De lider de største tapene. Måtte året vi nå er inne i, gi små og store fred. Vi vet det også vil kreve mye av oss, men Ukrainas kamp for frihet er også vår kamp for demokrati og selvstendighet.