FNs «utmarksbeiteår» markert i Vangrøftdalen

Publisert i dag kl. 11:51

Den 9. august ble FNs «internasjonale år for beiteland og pastoralister» markert i Vangrøftdalen i Os. Samtidig feiret Dalsbygda sanke- og skilleanlegg tiårsjubileum. Vangrøftdalen og Kjurrudalen er ett av sju utvalgte kulturlandskap i Innlandet.

En rekke personer som står i kø inn i en stor, åpen tilhenger med matservering, ved siden av en innhegning av plankegjerde og et rødt bygg i bakgrunnen.
Deltakerne på beitedagen ble traktert med lammeburgere og pølser fra grillen. Foto: Berit Siksjø.

Sankeanlegget dannet rammen for arrangementet, og Os sauhamnelag og Dalsbygda beitelag sto for gjennomføringen. Markeringen synliggjorde hvilken betydning beitedrift har for matproduksjon, naturforvaltning, kulturlandskap, biologisk mangfold og levende lokalsamfunn. Det handler om å utnytte ressursene som finnes i utmarka og produsere mat på arealer som ikke kan brukes til annen matproduksjon. Arrangementet var støttet fra «fjellandbruksmidlene» som forvaltes av Innlandet fylkeskommune. 

Vangrøftdalen og Kjurrudalen er ett av Innlandets sju «utvalgte kulturlandskap i jordbruket» og er valgt ut på grunn av sitt unike seterlandskap med stort naturmangfold, verdifulle kulturmiljø, aktiv seterdrift og dyr på utmarksbeite. Vangrøftdalen og Kjurrudalen er blant landets mest frodige seterdaler og et område med lange tradisjoner for beitebruk.

Samtidig blir antallet aktive beitebrukere stadig færre. Derfor er det viktig å anerkjenne innsatsen til dem som fortsatt holder denne driftsformen i hevd. Området får årlig øremerkede midler fra Statsforvalteren til å støtte opp om seterdriften, sette i stand seterbygninger, rydde og vedlikeholde beitemark og andre tiltak som bevarer kulturlandskapet ved aktiv bruk. Pengene kommer som et spleiselag fra jordbruksavtalen og Klima- og miljødepartementet.

 

Det var stort oppmøte av beitebrukere, bygdefolk og andre beitevenner, og beitepraten gikk lett rundt bordene. Deltakerne ble servert lokalmat i form av lammeburgere og fikk også en demonstrasjon av hvordan skilleanlegget fungerer. De to beitelagene har gått sammen om å bygge anlegget, som gjør arbeidet med å skille sau og veie lam både enklere, mer effektivt og mer sosialt.

Arbeidet beitebrukerne legger ned har betydning langt utover den enkelte gård. Beitedriften bidrar til matproduksjon, ivaretakelse av kulturlandskapet, økt biologisk mangfold og bærekraftig bruk av utmarksressursene. Stadig færre har kjennskap til denne driftsformen, og i framtida blir det derfor enda viktigere å synliggjøre beitebruken og verdiene den skaper for samfunnet.

Sju personer som står på naturlig grasmark med bjørker i bakgrunnen, ved siden av et lite tømmerhus med påbygg med rødmalt kledning og gråsteinspipe.
Foto: Berit Siksjø.

Det ble også arrangert natursti til Nirsenget, der Dalsbygda skole for noen år siden satte i stand en gammel utslått. Området omfatter to slåtteløer, og ei gammel slåttebu ble gjenreist som en del av restaureringsarbeidet.

Kontakt oss

Kontakt oss gjerne for mer informasjon.
Jorunn Stubsjøen
seniorrådgiver, Statsforvalteren i Innlandet
Stig Horsberg
seniorrådgiver, Statsforvalteren i Innlandet