Takk, Konge!

Gjennom mer enn tre tiår som Norges konge har Harald V vært en samlende kraft i landet vårt. Ikke fordi han har stått over oss, men fordi han har stått blant oss. Han har møtt mennesker med det samme blikket, enten de har vært statsledere eller skoleelever, næringslivsledere eller frivillige, bønder eller byfolk. Han har vist oss at verdighet ikke handler om rang, men om hvordan vi behandler hverandre.

I Innlandet har vi fått oppleve dette gang på gang.

Vi har møtt en konge som er glad i naturen vår. En konge som finner ro i fjellet, som kjenner lukten av vått skogsterreng og som vet hva stillheten i høyfjellet betyr. Han har gått i de samme stiene, sett de samme utsynene og hentet krefter i de samme landskapene som generasjoner av innlendinger har gjort før ham.

Men mest av alt har vi møtt et menneske.

Et menneske som har vært til stede når landet har jublet. Og som har vært til stede når landet har grått.

I gleder som OL på Lillehammer, folkefester og nasjonale markeringer. I sorg etter katastrofer, ulykker og terror. Da Norge trengte en stemme som kunne minne oss om hvem vi er, og hva vi betyr for hverandre, var Kongen der.

Igjen og igjen minnet han oss om det viktigste:

At Norge ikke først og fremst er et geografisk område.

Norge er et fellesskap.

Et vi.

Det har kanskje vært Kong Haralds viktigste livsverk.

Ikke å herske over et folk, men å samle et folk.

Han har minnet oss om at vi hører sammen på tvers av forskjeller. At ingen mennesker er mer verdt enn andre. At vi alle har en plass rundt det norske bordet. At styrken vår ligger i fellesskapet, i tilliten og i omsorgen vi viser hverandre.

Og kanskje har vi aldri forstått betydningen av dette bedre enn i en tid hvor verden rundt oss preges av polarisering, konflikt og uro. Da står Kongen der fortsatt. Rolig. Trygg. Samlende.

Som et ankerfeste.

Som en påminnelse om at vi er sterkere sammen enn hver for oss.

Derfor handler ikke denne takken bare om en embetsgjerning.

Den handler om et liv.

Om en konge som har viet sine beste år til landet sitt.

Som har reist fra bygd til bygd og fra by til by.

Som har møtt folk med nysgjerrighet, humor og varme.

Som har sett mennesker.

Alle mennesker.

Og kanskje er det nettopp derfor så mange nordmenn føler at de kjenner ham litt. Ikke fordi vi kjenner Kongen personlig, men fordi Kongen gjennom alle disse årene har gjort sitt beste for å kjenne oss.

Forholdet mellom en konge og et folk går begge veier.

Vi trenger Kongen.

Men sannheten er også at Kongen trenger oss.

Gjennom årene har han selv snakket om betydningen av møtene med menneskene rundt om i landet. Om gjestfriheten. Om varmen. Om fellesskapet han møter overalt hvor han kommer.

Det er i møtet mellom Kongen og folket at kongehusets egentlige verdi oppstår.

Et fellesskap bygget på gjensidig respekt, tillit og tilhørighet.

Derfor vil vi fra Innlandet si det enkelt:

Takk for alle besøkene.

Takk for alle håndtrykkene.

Takk for all omtanken.

Takk for alle ordene som har gitt trøst når vi trengte det.

Takk for all gleden du har delt med oss.

Du ga alt for landet, Konge.

Og landet ble rikere av det.

Takk for tjenesten.

Takk for mennesket.

Takk, Konge!

 

Statsforvalter Knut Storberget og assisterende statsforvalter Sigurd Tremoen.