Ikke for lite og ikke for mye

Helsetjenesten i Norge er blant verdens beste og utgjør en grunnpilar i vårt solidariske velferdssamfunn. Samtidig er bærekraften i vår felles helsetjeneste truet. Det er derfor et økende behov for å redusere undersøkelser og behandlinger som pasienter ikke har nytte av og som også kan være direkte skadelig. Det er godt dokumentert at blodprøver, radiologiske undersøkelser og andre helsesjekker utenfor klinisk indikasjon verken gir mindre sykelighet eller dødelighet. Derimot vil undersøkelser med svak indikasjon kunne gi falske positive undersøkelsesresultater, som i sin tur fører til videre unødvendig utredning og/eller behandling uten nytte for pasienten. Alternativkostnaden er blant annet økende ventetider for alle, økende personellbehov i tjenesten og økende ressursbruk i form av tid og penger for pasientene selv.

Det er mange ulike «drivere» for medisinsk overaktivitet[1]. Helsepersonells frykt for å overse noe og bidra til en forsinket diagnose er én driver for «defensiv medisin», som ytterligere kan forsterkes av frykt for klage og tilsyn.

Som tilsynsledere og fylkesleger fører vi tilsyn med helsepersonell og helsetjenestene i hele landet. Formålet med tilsyn er å bidra til å styrke kvaliteten og pasientsikkerheten samt bidra til at befolkningen har tillit til helsetjenesten. I vår tilsynsmessige oppfølging av hendelser er det viktigste formålet å bidra til læring.  

Forsvarlighetsbegrepet er ofte sentralt i våre vurderinger i tilsynssaker. Kravet til faglig forsvarlighet er en rettslig standard for hvordan arbeidet skal organiseres og utføres. Kravet legger ikke til grunn det ideelle, men bygger på hva som kan forventes i den konkrete situasjonen. Ved vurdering av forsvarlighet er det nødvendig å ta hensyn til at ikke bare medisinsk underaktivitet, men også overaktivitet kan være uforsvarlig. Ved å støtte opp om at også for mye aktivitet kan være uforsvarlig, vil vi at tilsynsmyndigheten ikke skal oppleves å være en driver for medisinsk overaktivitet.

Gjør kloke valg er en kampanje som siden 2018 har jobbet systematisk med å redusere overdiagnostikk og overbehandling. Mange helsepersonellforeninger har som ledd i kampanjen utarbeidet anbefalinger over tester, prøver, prosedyrer og behandlinger som bør reduseres og fases ut. Tilsynsmyndigheten oppfordrer helsepersonell til aktivt å ta i bruk anbefalingene og ønsker å bidra til å bevare portvokterrollen som helsepersonell har.

Helsepersonell, helseledere, helsepolitikere og ansatte i helseforvaltningen har ulike roller. Men målsettingen om å bidra til å bevare en bærekraftig helsetjeneste av god kvalitet har vi felles.

Oppsummert: Ikke for lite og ikke for mye hilsen landets ti fylkesleger

Aase Aamland, fylkeslege/avdelingsdirektør hos Statsforvalteren i Agder

Anne Grethe Olsen, fylkeslege/helse- og sosialdirektør hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Morten Juul Sundnes, fylkeslege/avdelingsdirektør hos Statsforvalteren i Nordland

Karin Müller Mikaelsen, fylkeslege hos Statsforvalteren i Møre og Romsdal

Jan Vaage, fylkeslege/avdelingsdirektør hos Statsforvalteren i Trøndelag

Sigmund Skei, fylkeslege/avdelingsdirektør hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark

Kristin Cotta Schønberg, fylkeslege/avdelingsdirektør, Statsforvalteren i Vestland

Andres Neset, fylkeslege/avdelingsdirektør, Statsforvalteren i Rogaland

Harald Vallgårda, fylkeslege, Statsforvalteren i Innlandet

Anne-Hilde Crowo, fylkeslege/avdelingsdirektør, Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

[1] Pathirana T, Clark J, Moynihan R. Mapping the drivers of overdiagnosis to potential solutions BMJ 2017; 358 :j3879 doi:10.1136/bmj.j3879