Klage på reguleringsplan?

Statsforvalteren behandlet 39 klager på vedtatte reguleringsplaner i 2022, hvor kun en klage ble tatt til følge. I 2021 ble 46 klager behandlet og kun to av klagene førte frem. I 2020 behandlet vi 62 slike klager, og ingen ble tatt til følge. Hvorfor er det slik? Svaret er i korthet at vi har begrenset myndighet ved klagebehandling i slike saker.

Kommunen er reguleringsmyndighet

Etter plan- og bygningsloven er det kommunene som har myndighet til å regulere hvordan de ulike areal skal kunne nyttes. Dette gjøres overordnet gjennom kommuneplanens arealdel og mer detaljert gjennom reguleringsplaner. Bare de sistnevnte planer kan påklages, og da bare av partene i saken og de som har rettslig klageinteresse. Mange reguleringsplaner utarbeides og fremmes av private, men straks planen legges ut til offentlig ettersyn, er det kommunen sin plan. Kommunen må veie ulike interesser mot hverandre når den utarbeider en arealplan. I stor grad vil avveiningene bero på skjønn, og Statsforvalteren plikter å legge stor vekt på kommunens skjønn. Vi har ingen myndighet til selv å vedta en annen reguleringen enn det kommunen har vedtatt. (Regional og statlige myndigheter kan imidlertid fremme innsigelse dersom det som foreslås regulert gjennom planen, vil være i strid med statlige eller vesentlige regionale interesser. Blir innsigelsen ikke løst, må saken avgjøres av Kommunal- og distriktsdepartementet, KDD.)   

Saksbehandlingen

Plan- og bygningsloven har mange regler om hvordan kommunen skal gå frem når den vedtar en ny reguleringsplan. Kommunene er vel kjent med disse reglene, og det er sjelden de behandler en sak feil etter de generelle prosesskravene (varsling, offentlig ettersyn og kunngjøring). Alle planer skal ha en planbeskrivelse hvor det redegjøres for planens formål, hovedinnhold og følger. I noen planer kreves det også en mer utfyllende utredning (konsekvensutredning). Kommunen har også en plikt til å begrunne sine valg. Begrunnelsesplikten følger både av bestemmelser i plan- og bygningsloven og i forvaltningsloven. Plan- og bygningsloven krever for eksempel at kommunen må synliggjøre hvordan de har vurdert mottatte innspill til et planforslag. Også dette er kommunene kjent med, og selv om det kan variere hvor grundig dette gjøres, er det sjelden det begås feil her som kan anses å ha virket inn på vedtakets innhold. Statsforvalteren kan fullt ut prøve om planen er blitt vedtatt i tråd med disse prosessreglene, men det er som nevnt sjelden det gjøres saksbehandlingsfeil som medfører at planvedtaket blir ugyldig og derfor må oppheves. I tilfelle må kommunen behandle saken på nytt.

Planens innhold

En arealplan skal bestå av et plankart og tilhørende reguleringsbestemmelser. Noen av de som klager er misfornøyd med planens innhold, og ønsker at kommunen endrer eller justerer planen. Det er naturlig at ikke alle er fornøyde med planens innhold ettersom den ofte beror på en interesseavveining hvor noen interesser går foran andre. At denne avveiningen hører til kommunens skjønn, betyr at ingen har krav på å få vedtatt planen med et bestemt innhold.

I de fleste detaljplaner er berørte grunneiere/rettighetshavere innenfor planområdet initiativtakere til, eller i alle fall enig i, reguleringen. Dersom det ikke er tilfelle, må kommunen begrunne sine valg noe nærmere. Når kommunen regulerer inn et nytt arealformål som berører andre, må den indirekte også ta stilling til om dette formålet kan gjennomføres ved tvang (ekspropriasjon). Oreigningsloven krever nemlig at inngrepet «tvillaust er til meir gang enn skade». Det betyr at det må være en overvekt av relevante fordeler i forhold til den skade de berørte utsettes for som følge av vedtaket.

Kommunen skal først selv behandle en klage, og det hender at kommunen tar klagene helt eller delvis til følge. Dersom kommunen opprettholder sitt vedtak, er det imidlertid svært begrenset hva Statsforvalteren kan foreta seg ved vår klagebehandling. Det vi fullt ut prøver når det gjelder planens innhold, er om kommunens vurdering og konklusjon bygger på relevante planfaglige hensyn. Altså at reguleringen ikke fremtrer vilkårlig, grovt urimelig eller bygger på utenforliggende hensyn (myndighetsmisbruk). En sjelden gang vil Statsforvalterens klagebehandling resultere i at vi foreslår at kommunen justerer eller presiserer innholdet i planen. Saken sendes da tilbake til kommunen. Er kommunen ikke enig i endringsforslaget, vil planen måtte oversendes KDD for endelig avgjørelse.

Vær tidlig på banen!

Blir du berørt av en foreslått regulering, bør du derfor gi uttrykk for ditt syn gjennom en høringsuttalelse før kommunen treffer sitt vedtak. Jo tidligere i prosessen man melder ifra, jo større mulighet er det for at regulant/kommune vil ta hensyn til innspillet og eventuelt justere planforslaget.

Nærmere informasjon om utarbeiding av reguleringsplaner finner du i departementets reguleringsplanveileder.