Velgerpåvirkning: Informasjon fordreies for å skape tvil og mistillit

Valgpåvirkning tema for møte med kommunene og fylkesberedskapsrådet i dag. All aktivitet hvor aktører forsøker å påvirke resultat av demokratiske valg på ulovlige vis, er valgpåvirkning eller velgerpåvirkning som Eskil Grendal fra FFI også kaller det, siden det handler om å påvirke velgerne. Viktig tema nå to uker før Stortingsvalget.
Dette påpekte også statsforvalter Knut Storberget da han åpnet møtet med kommunene og fylkesberedskapsrådet. Temaet var nøye valgt, med tanke på valget som kommer og de sikkerpolitiske tidene vi lever i, kan gjøre gjennomføringen av valg sårbart, sa Storberget. Det er viktig å ha litt beredskap på hva som kan skje knyttet opp mot valget.
Hva menes med valgpåvirkning?
Spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) orienterte. FFI leder prosjektet på vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet for å kartlegge påvirkning på norske valg.
Fremmedstatlig påvirkning er økende. Nett og sosiale medier blir en prioritert kamparena for makt og innflytelse. Det handler ikke så mye om løgn, men handler ofte om å svekke tilliten til politikerne. Påvirkning har også blitt en stor forretning for de som ønsker å tjene på dette. Når ulike makter driver med velgerpåvirkning, handler det om å få deg til å tvile på hva som er sant.
Russland og Kina har bygget opp store nettverk som driver med påvirkning. Noen av disse jobber helt åpent og er statskontrollerte, men de aller fleste er skjulte. Mange falske profiler på sosiale medier som deler og forsterker egne innhold. Så saker kan bli gjort store og det blir tåkelagt hvor de kommer fra. Russiske organisasjoner setter også i gang demonstrasjoner for å gi inntrykk av at det demonstreres mot for eksempel krigen i Ukraina. De legger også inn elementer i spill til barn og unge.
Tre forhold som det er viktig å forstå når vi snakker om påvirkning
- Påvirkning handler ikke bare om desinformasjon og falske nyheter. Det handler like mye om å forsterke og fordreie sannheten.
- Vi er ikke så mye opptatt av hva som er sant. Det handler like mye om mening og tilhørighet og det å ha en felles fiende å kjempe mot.
- Vi handler mye ut ifra følelser og vi har motstand i oss når det gjelder å innrømme feil. Vi tar til oss informasjon og handler raskt ut i fra kognitiv rasjonalitet. Dette gjør oss sårbare overfor all påvirkning.
Trusselbildet er ikke endret siden nyttår
Når vi legger Nasjonal trusselvurdering ligger til grunn, er ikke trusselbildet endret utover det som kom rett etter nyttår, sa Jørn Presterudstuen fra PST.
Det er lite sannsynlig med voldelig handlinger mot myndighetspersonene våre, selv om valg og valgkamp gjør politikerne mer synlige noe som øker sannsynlighetn for vold og trusler. Hets og trusler i sosiale medier er blitt mer vanlig. Viktig å varsle politiet hvis en opplever slike trusler, sa Presterudstuen.
Det er gråsoner og flytende overganger mellom de som er ekstremister og bruker vold og de som er opttatt av å komme frem med sitt syn. Den siste gruppa kan også tenkes å drive aktivitet mot valglokaler.
Påvirkning
Påvirkning pågår både i de sivile og lukkede rom og pågår kontinuerlig. De forsøker å endre beslutninger og holdninger som kan komme dem til del. Påvirkning pågår hele tiden, men øker opp mot valg. Det optimale målet, er å få folk på innsiden som kan drive påvirkning der.
Viktig med sunn skepsis
Vi må alle ha en sunn skepsis til det vi møter i hverdagen for å motvirke påvirkningen vi blir utsatt for. Påvirkning er en del av trusselen mot Norge. En del sammensatte trusler som påvirker oss hele tiden avsluttet Presterudstuen.