Gården som en trygg arena for trivsel, læring og sosialt fellesskap
Strategien ble lansert av andbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen og barne- og familieminister Lene Vågslid 17. juni.
– Strategien skal bidra til at norske gårder brukes som en arena som møter ulike behov i samfunnet, og samtidig skaper verdier for landbruket. Gården er en trygg arena for trivsel, læring og sosialt fellesskap, og bidrar til å fremme fysisk og psykisk helse, skriver regjeringen på sine nettsider.
Inn på tunet (IPT) er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk, som skal bidra til mestring, utvikling og trivsel hos dem som bruker tjenestene.
Det er i hovedsak kommunen som kjøper Inn på tunet-tjenester til for eksempel allmennpedagogiske tiltak for skoleklasser, individuelt tilrettelagt opplæring for enkeltelever og dagaktivitetstilbud til personer med demens.
Stifelsen norsk mat er ansvarlig for å kvalitetssikre gårdene som tilbyr Inn på tunet.
Velferdstjenester og verdiskaping på norske gårder
Den nasjonale strategien har fått tittelen "Velferdstjenester og verdiskaping på norske gårder" og gjelder perioden 2026-2036. Den skal følges opp i ulike Inn på tunet-arenaer og i årlige jordbruksoppgjør.
Midtveis i perioden skal de de tre innsatsområdene vurderes opp mot målet for strategien.
Målet med strategien
Strategien skal bidra til at norske gårder brukes som arena for kvalitetssikrede velferdstjenester som møter ulike behov i samfunnet og samtidig skaper verdier for landbruket.
De tre innsatsområdene er som følger:
- Mer dialog og samarbeid mellom aktørene som har en rolle innen Inn på tunet. Det er behov for tettere dialog, og dialog på andre arenaer enn tidligere. Dette skal bidra til tydeligere oppgavefordeling og økt informasjonsflyt.
- Styrket kunnskapsgrunnlag om Inn på tunet og effektene av å bruke Inn på tunet for brukere og samfunnet. Det er samlet kunnskap gjennom tidligere prosjekter, men det er fremdeles behov for mer kunnskap. Dette gjelder blant annet dokumentasjon av effektene av tjenestene og informasjon om hvilke tjenester som selges og i hvor stort omfang.
- Bidra til at Inn på tunet er et attraktivt tjenestetilbud og en kjent merkevare. Det mangler fremdeles kunnskap blant de aktuelle kjøpergruppene om tilbudene og hvilken merverdi som ligger i det å være en godkjent Inn på tunet-gård. I tillegg kan mangel på kunnskap om samfunnseffektene av Inn på tunet begrense potensialet for salg og utvikling av tjenestetilbudene.
Hvert innsatsområde har egne oppfølgingspunkter som beskriver hva som som skal gjøres og hvem som er ansvarlig for dette arbeidet.
Erfaringer fra kommuner i Nordland
I forkant av arbeidet med å utvikle en ny strategi for Inn på tunet, ble det gjennomført et Inn på tunet-løft i perioden 2020-2023, med Landbruksdirektoratet som prosjektleder.
Hensikten med Inn på tunet-løftet 2 var å utvikle og formidle kunnskap om hvordan Inn på tunet kunne bidra til å oppfylle nasjonale, regionale og nasjonale mål for velferdstjenester og integrering.
I tillegg skulle Inn på tunet-løftet 2 øke kompetansen om og redusere mulige barrierer for kjøp av Inn på tunet-tjenester.
Det ble gjennomført fire ulike pilotprosjekter innenfor ulike tjenesteområder:
- Grunnskole: ledet av Statsforvalteren i Nordland
- Videregående skole, ledet av Statsforvalteren i Møre og Romsdal
- Psykisk helse, rusmiddelproblemer og arbeidstrening, ledet av Statsforvalteren i Vestland
- Demensomsorg, ledet av Statsforvalteren i Oslo og Viken
I Nordland ble Inn på tunet-løftet 2 gjennomført i fire kommuner, der målet var å teste ut Inn på tunet som et allmennpedagogisk tilbud til hele skoleklasser.
Vågan kommune var den eneste kommunen som fikk testet ut dette tilbudet i praksis, og hadde svært gode erfaringer med tilbudet.
I etterkant av deltakelsen i prosjektet har kommunen valgt å sette av midler til å fortsette og gi dette tilbude til sine elever. Tilbudet til elevene i Vågan kommune som gis av Revhaugen gård, omtales eksplisitt i den nye strategien.
Resultater og ressurser fra pilotprosjektet i Nordland
Prosjektet i Nordland hadde følgeforskning og du kan lese rapporten hos Nordlandsforskning.
Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringa var en samarbeidspartner i prosjektet i Nordland. De har laget læringsressurser knyttet til bruk av ull og en film om elever som har Inn på tunet-tilbud i Bodø.
Pilotprosjektet i Nordland lagde også en film rettet mot gårdbrukere som vurderer å bli Inn på tunet-gårdbruker. Filmen kan du se her.
Sortland kommune hadde ingen godkjente Inn på tunet-gårder ved oppstart av prosjektet, men har i dag tre godkjente tilbydere av tjenester som blant annet kjøpes av kommunen.
Meløy kommune valgte å etablere en rammeavtale for Inn på tunet i prosjektperioden, og Hadsel kommune fikk to godkjente tilbydere i kommunen i prosjektperioden. I dag har Hadsel kommune ingen tilbydere av Inn på tunet, mens Meløy fortsatt har to tilbydere.
Statsforvalterens arbeid med Inn på tunet
Statsforvalteren i Nordland skal følge opp strategien gjennom sitt årlige oppdrag om å synliggjøre Inn på tunet som et aktuelt tiltak innenfor arbeidet på helse-, omsorgs-, utdannings-, arbeids- og sosialområdet.
Oppdraget løser Statsforvalteren i Nordland på tvers av ulike fagavdelinger ved å blant annet informere om Inn på tunet til ulike fagområder i deres fora, samt med å besøke kommuner som ønsker å ta i bruk Inn på tunet som et supplement til de tjenestene de selv tilbyr.
I tillegg informerer og veileder kommunen gårdbrukere som ønsker å etablere et Inn på tunet-tilbud på sin gård.
Nordland har per i dag 27 godkjente tilbydere fordelt på 15 kommuner. Du finner gårdene hos Stiftelsen norsk mat.
Ut på vidda
I strategien for Inn på tunet er det også en målsettinge at Ut på vidda sees mer i sammmenheng med Inn på tunet.
Ut på vidda er lærings- og omsorgstjenester som bygger på samisk kultur, tradisjon, duodjii (samisk håndverk), historie, mennesker, dyr, natur og reindrift.
Ut på vidda gir reindriftsfamilier flere inntektsmuligheter utover den tradisjonelle driften, og ble et permanent lærings- og omsorgstilbud i 2019.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark er ansvarlig for å følge opp Ut på vidda-programmet, i tillegg til at Statsforvalteren i både Nordland og Trøndelag har oppdrag om å følge Ut på vidda.
Nordland har per i dag to tilbydere av Ut på vidda i henholdsvis Bodø kommune og Saltdal kommune.