Rutiner for søknad om fritak for taushetsplikt etter tvisteloven 22-3 og straffeprosessloven §§ 118 og 230 - vitneførsel og fremleggelse av taushetsbelagte dokumenter for domstolene
Ansatte i barnehager, skoler, barnevern, sosialtjeneste og offentlig ansatt helsepersonell kan på grunn av taushetsplikten ikke forklare seg som vitner for domstol eller politi om forhold de har fått kjennskap til i sitt arbeid. Den person som har krav på taushet kan frita dem fra taushetsplikten. Dersom vedkommende ikke samtykker kan Statsforvalteren frita fra taushetsplikten etter søknad. Taushetsplikten er regulert i barnehageloven § 44, barnevernsloven § 13-1, sosialtjenesteloven § 44 og helsepersonelloven § 21. Alle disse bestemmelsene henviser til taushetspliktreglene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e.
Statsforvalterens beslutning regnes ikke som vedtak i henhold til forvaltningsloven og er ikke gjenstand for klage. Statsforvalteren kan nekte å samtykke til fritak for taushetsplikt når åpenbaringen vil kunne utsette staten eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold. Dersom Statsforvalteren nekter å frita vitner, kan retten ved kjennelse bestemme at vitnet skal forklare seg. Når Statsforvalteren eller retten har fritatt vitnet for taushetsplikt, har vitnet plikt til å forklare seg i retten. Forklaringen skal skje for lukkede dører.
Samtykke etter forvaltningsloven § 13 a nr. 1
Hovedregelen er at den person som har krav på taushet kan frita fra taushetsplikten. Når det foreligger informativt samtykke fra person som har krav på taushet, er det ikke nødvendig at Statsforvalteren gir fritak i saken. Advokat eller politi må før saken tas opp med Statsforvalteren, alltid forespørre om den person som har krav på taushet fritar fra taushetsplikten etter fvl. § 13 a nr. 1. For barn må dette avklares med den som har foreldreansvar eller er oppnevnt som verge. Advokat/politi tar direkte kontakt med vitnet når samtykke er gitt uten å gå veien om Statsforvalteren.
Søknad til Statsforvalteren – innhold/vedlegg Ved rettslige avhør er det i prinsippet retten som skal anmode om å løse vitnet fra taushetsplikten. I praksis godtas at partenes prosessfullmektiger eller aktor søker om fritakelse som en konsekvens av at disse også sørger for innkalling av vitnene. Ved forklaring til politiet er det politiet som søker om fritak for taushetsplikt.
Innhold:
- Navn, arbeidssted for vitnet og kort redegjørelse for hva vitnet skal forklare seg om.
- Hvilken domstol som behandler saken, saksnummer og dato for berammelse i retten.
Vedlegg:
- Stevning og tilsvar eller tiltalebeslutning.
- Uttalelse fra person som skal fritas fra taushetsplikt og vedkommendes leder, om de har innvendinger mot å forklare seg i retten og fritas fra taushetsplikt.
Fritak for dokumenter – tvisteloven § 22-3 Etter forvaltningsloven § 13 a nr. 1 kan person som har krav på taushet frita barneverndokumenter for fremleggelse i retten. Dersom fritak ikke gis etter forvaltningsloven, må Statsforvalteren frita dokumentene. Søknad sendes barneverntjenesten med kopi av stevning og tilsvar. Barneverntjenesten videresender søknaden med kopi av dokumentene til Statsforvalteren. Barneverntjenesten legger ved søknaden en uttalelse om de har innvendinger mot at dokumentene fremlegges i retten. I de saker der advokat har mottatt dokumentene som ønskes fritatt, sendes saken direkte til Statsforvalteren vedlagt uttalelse fra barnevernet. I tillegg innsendes informasjon og vedlegg som er nevnt ovenfor.
Tidspunkt for søknad. Søknad må sendes Statsforvalteren 3 uker før saken skal behandles i retten. Søknad som mottas mindre enn en uke før rettssaken, kan ikke påregnes ferdigbehandlet i tide. Søknader og spørsmål om fritak for taushetsplikt for offentlig ansatt helsepersonell behandles av Statsforvalterens helseavdeling.