Økt bevisstgjøring om beredskapsansvar i landbruket
Vi har økt oppmerksomheten på beredskapsarbeidet i landbruket etter erfaringene fra leirskredet i Gjerdrum i desember 2020 og stormfellingene i øvre del av fylket november 2021. I begge hendelsene ble landbruket sterkt berørt og involvert.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Satsingen på beredskapsarbeid omfatter både intern satsing og satsing ut mot kommunal landbruksforvaltning. Vi har en egen samfunnssikkerhet- og beredskapsstab (beredskapsstaben) som har ansvaret for «Overordnet og administrativ beredskapsplan», og vårt overordna beredskapsarbeid. Landbruksavdelingen samarbeider tett med beredskapsstaben.
Beredskap i kommunal landbruksforvaltning
På de to siste årlige fagsamlingene vi har arrangert for kommunal landbruksforvaltning har beredskap vært hovedtemaet. Både Landbrukskontoret i Ullensaker og Gjerdrum og landbrukskontoret i Numedal har delt sine erfaringer etter disse hendelsene. På den siste samlinga som ble arrangert i starten av februar i år, fikk vi hjelp av Beredskapsstaben med å arrangere en "skrivebordøvelse". Denne øvelsen gav oss noen svar og utfordringer knyttet til å involvere landbrukskontorene i kommunalt beredskapsarbeid. I noen kommuner er ikke landbruk delaktig i beredskapsarbeidet i kommunen, mens det i andre kommuner er en selvfølgelighet å skulle ta med landbrukskontorene i beredskaps-organisasjonen.
Hovedprinsippene for sivil beredskap innbefatter ansvarsprinsippet. Dette tydeliggjør at landbrukskontoret må involveres i beredskapsarbeidet, da det er den organisasjonen som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, som også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for håndteringen av ekstraordinære hendelser på sitt fagområde. Det som er sikkert, er at landbruket blir involvert i uønskede hendelser, både fordi landbruket ofte blir rammet og fordi landbruket raskt kan bidra ved å mobilisere mye folk og utstyr.
Sannsynlige uønskede hendelser og tiltakskort
Landbruksavdelingen hos Statsforvalteren i Oslo og Viken var tidlig involvert i fylkesROS-analysen, som ble revidert i 2020. Som et eksempel på hvor utfordrende det kan være å planlegge for mulige fremtidige uønskede hendelser, arrangerte Statsforvalteren en storstilt innspills-konferanse 2. mars 2020. Landbruket var involvert i flere av arbeidsgruppene og fungerte som sekretariat for blant annet den uønskede hendelsen "Skog- og utmarksbrann". Arbeidsgruppen for den uønskede hendelsen "Pandemi/epidemi" var imidlertid ikke besatt - "Dette kunne vi få på plass ved en senere anledning", mente vi. Men kun få dager senere "smalt det", og korona-pandemien var en realitet. Dette viser at uønskede hendelser er vanskelig å forutse.
Vi har gått i gang med å etablere tiltakskort for noen uønskede hendelser, som vil gi oss føringer for hvordan vi skal håndtere disse - uavhengig av om hendelsen blir en tro kopi av det som er beskrevet i tiltakskortet eller ikke. Dette er tiltakskort som kommunene også etterspurte maler for under siste kommunesamling. Eksempler på slike tiltakskort er nå delt med kommunene, slik at de kan etablere egne tiltakskort.
Tiltakskortene som er i ferd med å ferdigstilles er for følgende uønskede hendelser:
- Skogbrann
- Storm i skog
- Angrep av stor granbarkbille i skog
- Atomhendelser
- Alvorlige smittsomme dyresykdommer
- Psykisk uhelse hos bonden
- Større naturhendelse med konsekvenser for viktig infrastruktur
Når embetet er ferdig med sin overordnende beredskapsplan, vil landbruksavdelingen utarbeide sin egen beredskapsplan, der tiltakskortene vil utgjør en viktig del av planen. Vi vil også jobbe videre med hvordan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Landbruksdirektoratet og Statsforvalteren kan tydeliggjøre kommunen sitt beredskapsansvar – også på landbruksområdet.