Redusert omdisponering av dyrka jord i 2023 for Østfold, Buskerud, Akershus og Oslo

De tidligere Viken-fylkene Østfold, Buskerud og Akershus, samt Oslo, vedtok i 2023 å omdisponere til sammen 419 dekar dyrka jord og 799 dekar dyrkbar jord.

Dersom vi ser isolert på dyrka jord så er dette en nedgang fra 2022. Trenden for omdisponering av dyrka jord ser ut til å være fallende de siste fire årene. Men dersom vi også regner med omdisponering av dyrkbar jord så øker den samlede omdisponeringen i fylkene.

Les mer om forskjellen på dyrka og dyrkbar jord, samt hva som regnes som omdisponering.

Omdisponering til hva?

Omdisponeringen av dyrka og dyrkbar jord i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har fordelt seg på disse formålene de siste fem årene:

• Samferdselsanlegg: 31 %
• Næringsbygg og offentlige bygg: 31 %
• Bolig- og fritidsbebyggelse: 24 %
• Friområder, golfbane m.m.: 7 %
• Andre formål/ikke fordelt: 7 %

Hva blir rapportert?

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord rapporteres årlig fra kommunene til Statistisk Sentralbyrå, gjennom KOSTRA-rapporteringen.

Rapporteringen skjer i samme år som det fattes vedtak som omdisponerer dyrka eller dyrkbar jord: 

• Reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven
• Vedtak etter jordloven

Rapporteringsåret i KOSTRA trenger dermed ikke være det samme året som den reelle nedbyggingen av et areal skjer.

Les mer om KOSTRA 2023 hos Landbruksdirektoratet.

Hvorfor er det viktig å ta vare på dyrka og dyrkbar jord?

Ut fra den globale situasjonen og hensyn til matberedskap, har Stortinget i 2024 vedtatt å øke selvforsyningen av mat.

Ivaretakelse av jord som er egnet til å dyrke mat er grunnleggende viktig for å sikre mulighet for økt matproduksjon, og må legges til grunn for kommunenes arealplanlegging. Dette gjelder både jord som allerede er dyrket i dag, og også jord som er egnet for oppdyrking i fremtiden (dyrkbar jord).

Tilbakeføring er nødvendig

I 2023 kunne kommunene Moss, Gjerdrum og Lier rapportere om tilbakeført dyrka eller dyrkbar jord fra byggeformål til landbruksformål.

Generelt gjelder dette utbyggingsplaner som av ulike årsaker ikke har blitt realisert, der kommunen omdisponerer arealet tilbake til LNFR (Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift) i sine arealplaner. Dette er viktig og nødvendig for oppfyllelsen av det nasjonale jordvernmålet, og kommunene blir stadig oftere oppfordret til å revidere sine arealplaner på denne måten gjennom såkalt planvask. 

Kommunene kan også styrke sitt jordvernarbeid gjennom å lage sin egen jordvernstrategi, og kan søke Landbruksdirektoratet om tilskudd til å utarbeide denne. Flere kommuner i våre fylker har gjort dette, eller er i gang med å utarbeide jordvernstrategier.

Oversikt over fylkenes totale omdisponering

Basert på KOSTRA-tallene har vi laget oversikter for kommunene for hvert av fylkene.

Statistikken viser hvor mye jordbruksareal (dyrka jord) og dyrkbare jordressurser som har blitt omdisponert ved kommunenes vedtak av reguleringsplaner og vedtak etter jordloven.

Østfold

Buskerud

Kommentar til oversikten: Høye omdisponeringstall i Ringerike skyldes i stor grad vedtak av den statlige reguleringsplanen for fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 i 2020.

Akershus og Oslo

Kommentar til oversikten: Høye omdisponeringstall for dyrkbar jord i Ullensaker skyldes vedtak av store reguleringsplaner for samferdsel, forsvarsområde, bolig- og næringsområder.

Du finner det fulle datasettet for omdisponering av jord i Østlandsfylkene 1965-2023 (inkluderer også Innlandet, Vestfold og Telemark) på vår nettside for Kart, fakta og statistikk.

Les mer om jordvern på våre nettsider.