Stimuleringstilskudd - viktig for å opprettholde veterinærtjenester for produksjonsdyr i distriktene

Selv med økte bevilgninger i 2026, dekker stimuleringstilskuddet til veterinærdekning kun 1/3 av behovet i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus.

Kommunene skal sørge for tilfredsstillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell. Dette omfatter også organisering av veterinærvakt utenom arbeidstid. Landet er delt inn i 160 vaktdistrikter der kommunene samarbeider om å oppfylle denne plikten.

Statlig tilskudd til veterinærdekning

Tilskudd til veterinærdekning består av vakt- og administrasjonstilskudd og stimuleringstilskudd. Stimuleringstilskuddet spesielt skal bidra til å finansiere tiltak som sikrer tilgang til tilfredsstillende veterinærtjenester i næringssvake kommuner på dagtid. Dette gjelder kommuner hvor behovet for veterinærtjenester er for lavt til at man kan drive en bærekraftig veterinærpraksis.

Tilskuddene er ikke ment å fullfinansiere kommunenes kostnader ved å opprettholde tilfredsstillende veterinærtjenester. Gapet mellom statlige tilskudd og kommunenes kostnader har over tid blitt stadig større. Det har ført til at stadig flere kommuner må bidra med penger fra eget budsjett for å opprettholde veterinærtjenestene. Av totalt 16 vaktområder i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus var det 11 som bidro med egne midler i 2025. Bidragene varierte fra 88 000 kr til over 2 millioner kroner.

I Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har antall søknader om stimuleringstilskudd økt år for år, og omsøkt tilskudd har økt betydelig. I 2025 nådde vi en topp i antall søknader og i omsøkte tilskudd – 11 vaktdistrikter søkte om over 5,2 millioner kroner. I hovedsak brukes stimuleringstilskuddet til driftsstøtte til veterinærer som har produksjonsdyrpraksis.

Status, utfordringer og forslag til løsninger

Rapporten «Tilgang på veterinærtjenester i Norge» fra 2023 viser at inntektsgrunnlaget i produksjonsdyrpraksis er fallende i store deler av landet. Det har sammenheng med færre husdyrbesetninger og friskere dyr. Dyrevelferdsprogrammene og økt vekt på forebyggende helsearbeid, motvirker til en viss grad nedgangen i inntektene fra produksjonsdyrpraksis.

I rapporten er det foreslått en rekke tiltak for å redusere utfordringene med tilgang på veterinærer i disktriktene. Forslaget i rapporten om en mentorordning for nyutdannede veterinærer ble raskt fulgt opp og har vært vellykket. AgriAnalyse kom i 2025 med rapporten «Hva kan bedre veterinærdekningen i norske distrikt?», hvor de rangerer og prioriterer forslagene i overnevnte rapport.  

Et av de foreslåtte tiltakene ble fulgt opp av Stortinget sist høst: Bevilgningene til tilskudd til veterinærdekning ble økt. Det gjorde det mulig å øke satsene for det statlige vakttilskuddet og å øke stimuleringstilskuddet. Drahjelp fra overordnede myndigheter bidrar til optimisme i kommunene.