Presset på matjordarealer varierer mye fra region til region, med overskudd av arealer, gjengroing og dårlig vedlikehold i enkelte områder, og underskudd, nedbygging, mangel på arealer til å spre husdyrgjødsel og høye leiepriser i andre områder.
De delene av landet med byer og tettsteder som vokser mest, har også de mest produktive jordbruksområdene. De siste 50 årene er det omdisponert mer enn en million dekar jordbruksareal til andre formål. I arealplanleggingen må utbyggingsbehov, transportsystemer, grønnstruktur, friluftsinteresser, biologisk mangfold og kulturminnevern vurderes samlet.
Ny nasjonal jordvernstrategi
I 2023 vedtok Stortinget en ny nasjonal jordvernstrategi. Strategien er tydelig på at jordvernet skal styrkes, og jordvern skal være et overordnet hensyn i arealforvaltningen.
Skjerpet mål for maksimum årlig omdisponering
Det er et nasjonalt mål at den årlige omdisponeringen av dyrka jord ikke skal overstige 2 000 dekar på landsbasis, og at målet skal være nådd innen 2030. Dette er en kraftig innstramming sammenliknet med tidligere jordvernmål, og det setter skjerpede føringer for kommunenes behandling av arealinngrep som berører dyrka jord.
Planvask
I tillegg stilles det krav til at kommunene skal gjennomføre revideringer av areal som er satt av til fremtidig utbygging, om det er reellt behov for dette. Det er en forventning om at slike areal kan tilbakeføres til LNFR-områder i kommuneplanens arealdel.
Brev til forvaltningen
2018: Landbruks- og matministeren sendte ut et brev av 01. oktober 2018 der det fremheves at jordvern er en nasjonal interesse i kommunenes planlegging. Brevet er et ledd i oppfølgingen av regjeringens jordvernstrategi og ble sendt til kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere. Brevet er sentralt når statsforvalteren skal vurdere bruk av innsigelse i plansaker som berører jordvern.
2021: Landbruks- og matministeren og kommunal- og moderniseringsminsteren sendte i januar 2021 et brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner om å ivareta jordvern og bærekraftsmålene i kommunens arealplanlegging. I brevet understreker statsrådene at jordvern er viktig for å nå flere av bærekraftsmålene, herunder bærekraftsmål 2 om sult og matsikkerhet, og bærekraftsmål 15 om å motvirke forringelse av matjord.
2022: Landbruks- og matministeren og kommunal- og distriktsministeren sendte i mars 2022 ut et brev med overskriften «Ta vare på matjorda» til alle landets kommuner, fylkeskommuner og statsforvalterembeter om viktigheten av å ta vare på matjorda i den kommunale og regionale arealplanleggingen. I brevet tydeliggjør de at bevaring av dyrka jord er avgjørende for å ivareta nasjonal og global matsikkerhet. Videre påpekes det at en effektiv arealbruk med god utnyttelse av arealer som allerede er bebygd, vil kunne bidra til å redusere behovet for å bygge ned dyrket jord, og at kommunene ved planrevisjoner bør vurdere om arealer som tidligere har vært avsatt til formål som innebærer omdisponering av dyrka jord, skal tilbakeføres til LNFR-formål.
2024: Landbruks- og matministeren og kommunal- og distriktsministeren sendte i januar 2024 ut et brev for å gjøre de nyvalgte kommunepolitikere oppmerksomme på ansvaret kommunene har for at Norge skal nå målet om å bygge ned mindre matjord. Ministrene uttrykker tillit til at kommunenes forvalting og planlegging kan følge opp det innskjerpede jordvernmålet, men påpeker at kommunene må øke innsatsen for å få dette til.
Teksten over er hentet fra Landbruksdirektoratets side om nasjonale mål og føringer for jordvern. Les mer om andre relevante retningslinjer der.