Opprettelse og drift av tømmestasjoner for båtseptik
1. juli 2024 ble det forbudt for fritidsbåter å tømme avløpsvann fra båttoalettet i havet, og i Oslofjorden. Både kommunen og havneansvarlige har en selvstendig plikt til å sørge for etablering og drift av mottaksordninger for kloakk fra fritidsbåter. Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med at plikten overholdes.
Kommunens plikt
Kommunen plikter i henhold til forurensningsloven § 26 andre ledd å sørge for at det er nødvendige anlegg for tømming av avløpsvann fra fritidsbåter i sin kommune. Kommunens oppgave vil i første rekke bestå av å overvåke situasjonen i kommunen, og til å løpende vurdere hvorvidt det i havnene foreligger et tilstrekkelig mottakstilbud for alle brukerne i kommunen. Dersom det etter kommunens vurdering foreligger et godt forsvarlig tilbud, vil ikke kommunen ha noen plikt til å etablere tømmestasjoner etter forurensningsloven § 26. Dersom det derimot etter kommunens syn ikke foreligger et tilstrekkelig tilbud, vil kommunens selvstendige plikt til å enten selv etablere tømmestasjoner, eller til å stimulere andre til å gjøre dette, tre inn.
Statsforvalteren oppfordrer kommunene til å ha en god dialog med de havneansvarlige, for å komme frem til de beste løsninger for mottaksordninger for båtseptik i kommunene.
Finansiering av kommunens plikt etter forurensningsloven § 26
Tømmestasjoner etablert for å oppfylle plikten i forurensingsloven § 26 andre ledd kan ikke finansieres gjennom de kommunale avfallsgebyrene eller vann- og avløpsgebyrene. Slike tømmestasjoner kan allikevel som vi tidligere har uttalt brukerfinansieres på avtalerettslig grunnlag. En brukerfinansiering av tjenesten vil i praksis innebære at kostnadene for etablering og/eller drift av et anlegg fordeles på brukerne av tjenesten.
Havneansvarliges plikt
Havneansvarlige har plikt etter forurensningsforskriften § 20-5 til å sørge for etablering og drift av mottaksordninger for avfall fra skip i havnen. Dette omfatter blant annet mottaksordninger for tømmestasjon for båtseptik, dersom behovet for det er til stede i den aktuelle havn. Dette innebærer at ikke enhver havn med nødvendighet vil være pliktig til å etablere mottaksordninger. Dersom ingen eller kun et fåtall båter har et behov for tømming i havnen, vil behovet for å etablere tømmestasjoner etter omstendighetene kunne være under terskelen for at plikten i § 20-5 inntrer.
Private havner som ikke tilbyr gjesteanløp og tjenester til andre enn eierne av havnen, vil ikke være pliktige til å stille mottaksordninger tilgjengelige for andre enn eierne. Slike havner vil naturligvis ha adgang til å gjøre dette etter eget ønske, men de vil ikke være pliktige til å etablere og drifte mottaksordninger for allmenheten etter § 20-5.
Finansiering av havneansvarliges plikt etter forurensningsforskriften § 20-5
Etter forurensningsforskriften § 20-9 skal omkostningene forbundet med mottak og videre håndtering av avfall fra skip dekkes ved innkreving av avfallsgebyr fra de skip som anløper havnen.
Fritidsbåter har på lik linje med andre skip plikter å betale avfallsgebyr ved anløp i havn – uavhengig av om fritidsbåten faktisk leverer avfall i havnen eller ikke.
Vi viser til forurensningsforskriften kap. 20 for en generell omtale av de ulike bestemmelsene i forskriftskapittelet: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) - Kapittel 20. Levering og mottak av avfall fra skip - Lovdata
Link til Miljødirektoratet sin sak om båtseptik og kart over tømmestasjoner: Forbyr utslipp av kloakk fra fritidsbåter i Oslofjorden - miljodirektoratet.no