Hvordan har unge samer det egentlig?

Professor Ketil Lenert Hansen ved UiT Norges arktiske universitet har ledet prosjektet Mihá. Hansen har spesielt sett på unge samers identitet og helse.

Mange samer sier at de er stolte av sin samiske kultur og at det er en språklig og kulturell oppvåkning hos dem. Hansen forteller at de føler sterkt for mange sider ved deres samiske kultur. Samiske ungdommer føler også sterk tilknytning til den norske kulturen.

Positivt er det også at stadig flere unge samer tør å vise sin identitet i det offentlige.

Hets og psykisk helse

Det er likevel en del utfordringer som kommer fram i undersøkelsen. Å skulle mestre både den norske og den samiske kulturen er en utfordring. Andre problemer som Hansen trekker fram i videoen lengre ned er:

• Det samiske er nesten ukjent for resten av samfunnet.
• Det samiske har lavere status enn det norske.
• Mange opplever samehets, mobbing og hatytringer – både på skolen og på internett.
• 95 prosent oppgir at det er fordommer mot det samiske.
• 3 av 4 har opplevd diskriminering.
• 1 av 3 gruer seg til å gå på skolen.
• Mange har opplevd fysisk vold, og hele 30 prosent har blitt utsatt for seksuelle overgrep.
• Etnisk diskriminering går utover unge samers helse. Flere oppgir ensomhet og selvmordstanker.
• Unge samiske gutter og menn søker sjeldnere hjelp for psykiske helseplager.

Tabu og forståelse

I videoen under forteller professoren om at helsepersonell må vite om at det kan være tabu for unge samer å snakke om vold, overgrep, rusmisbruk og andre vanskelige tema. Mange unge trekker fram et det er viktig at de blir forstått når de oppsøker helsevesenet. At terapeuten forstår den samiske kulturen, språket og bakgrunnen deres når de skal åpne seg.

Møteplasser og fellesskap

Unge samer trekker fram at møteplasser og fellesskap er viktig. Mange har god kontakt med andre gjennom sosiale medier. De samiske festivalene er viktige. Hansen trekker også fram at det er viktig for unge samer å føle anerkjennelse i det norske storsamfunnet.

Unge samer trekker fram den sterke tilknytninga de har til naturen som de har fått fra foreldre og besteforeldre. Naturen knytter generasjoner sammen. Men de trekker også fram stress på grunn av konfliktene som er med utbygging av industri, som gruvedrift og vindmøller.

Byene vil bli avgjørende

Mange unge samer flytter til byene – og derfor vil byene være avgjørende for framtida. Mange ønsker også å flytte tilbake til stedet der de kommer fra etter en utdanning – og da er det viktig at det er arbeid å komme til.