Vi starter opp med myrrestaurering i 2026

Restaurering av Prestmyra i Gjøvik Foto: Kjølv Ø. Falklev.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark starter opp med myrrestaurering i 2026, som del av et nasjonalt arbeid for å restaurere ødelagte myrer.

Publisert 15.04.2026

Nasjonalt har Statsforvalteren, i samarbeid med Statens naturoppsyn (SNO), arbeidet med myrrestaurering siden 2015. I løpet av disse årene har vi bygd opp solid erfaring og god kompetanse på feltet.

Prosjekter som starter opp i 2026

I 2026 er det planlagt tre myrrestaureringsprosjekter i Troms fylke. To av prosjektene gjennomføres innenfor verneområder, mens det tredje ligger på Statskog-grunn.

Prosjektene er planlagt i:

  • Lomtjønnmyran naturreservat i Ibestad kommune
  • Lavollskjosen plantefredningsområde i Senja kommune
  • Området utenfor Skatvikfjellet og Brannmyra naturreservater i Senja kommune (Statskog-grunn)

Restaurering betyr å reparere natur som er skadet eller forringet, slik at den kommer så nær sin opprinnelige økologiske tilstand som mulig. For myrer innebærer dette først og fremst å holde på vannet i landskapet. Dette gjøres ved å etablere demninger i grøfter eller torvtak, slik at dreneringen stoppes og myra kan bli våt igjen.

De fleste myrer er tidligere drenert for jordbruk og skogsdrift. Når myra dreneres, tørker den ut, produksjonen av torvmose stopper opp, og karbonet som er lagret i torva, frigjøres til atmosfæren. I mange tilfeller har grøftingen ikke ført til produktivt jordbruk eller skog, og resultatet er ødelagte myrer uten fungerende naturverdier.

Ved å restaurere myrene kan de igjen bli viktige leveområder for planter og dyr. Samtidig bidrar de med sentrale økosystemtjenester og klimatilpasning. Myrer renser vann, demper flom og tørke, tar opp og lagrer karbon og gir oss viktige natur- og friluftsopplevelser. I tillegg byr de på bær som molter, blåbær og tranebær – helt gratis.

De fleste myrer restaureres ved å bygge demninger av stedegen torv i eksisterende grøfter. Demningene bygges vanligvis med en topp som er 30–40 cm over bakkenivå. Mellom demningene graves det gamle grøftefyllet tilbake i grøftene, og hogstavfall i området legges også ned der det er mulig.

I noen tilfeller forsterkes demningene med stedegen gran og furu, eller med medbrakt plank. I bratte områder kan det imidlertid være nødvendig å la hogstavfallet ligge utenfor grøftene.

Eksisterende vegetasjon tas vare på i størst mulig grad, og demningene dekkes med stedegen vegetasjon for å få et mest mulig naturlig uttrykk. Som regel plasseres det én demning per 20–40 cm fall i grøftene, og avstanden mellom demningene er vanligvis maksimalt 20–30 meter.

Gravemaskinene som brukes i arbeidet veier som regel mellom 8 og 14 tonn og har brede stålbelter (80–100 cm) for å redusere belastningen på underlaget. Ved behov brukes stokkmatter for bedre bæreevne og for å unngå kjørespor. Bæreevnen på myr er rundt 0,2 kg per kvadratcentimeter. Drivstoff transporteres vanligvis inn til maskinene ved hjelp av jernhest.

Se egne prosjektbeskrivelser eller ta kontakt med oss for mer informasjon. Dersom du blir berørt av et av prosjektene, vil du bli kontaktet direkte.