Statsforvalteren er i gang med behandling av årets rovvilterstatning for tamrein

Statsforvalteren har som varslet i fjor tatt i bruk «Klimamodellen» for beregning av kalvetilgang. Dette er en videreutvikling av Norgesmodellen hvor man også hensyntar snømengde, isningshendelser, planteproduksjon og «vårtidspunkt». Denne modellen er tilgjengelig på reinbase.no. Her kan man lese om modellen og man selv kan gå inn og beregne kalvetilgangen for sitt distrikt og sin siidaandel. Dette har imidlertid ført til forsinkelser fordi vi har funnet en del avvik.  

I tillegg til at vi har tatt i bruk klimamodellen har vi hatt lite ressurser til å jobbe med dette. Nå har vi også sykefravær på seksjonen som gjør at vi blir ytterligere forsinket. Vi har èn ukes arbeid igjen, men det forutsetter at vi er fulltallige.  

Vi håper vi er ferdig med de som har fått godkjent MOR innen 14. november.  

Siidaandeler som ikke har fått MOR godkjent i rimelig tid, eller av andre årsaker ikke er kommet med, vil få behandlet sine søknader senere. 
 
Vi beklager ulempene dette fører til. Vi vet mange venter på utbetalinger og vi jobber derfor så fort som mulig med å få behandlet de siste søknader om erstatning. Vi ber søkere om å vente til etter 20. november med å etterlyse sin erstatningsbehandling.  

Skulle det være andre forhold knyttet til erstatningen, ber vi om at dere sender e-post til postmottak med siidaandelskode som referanse.  

Dersom det blir enda større forsinkelser, vil vi oppdatere om dette på våre nettsider. 

Nu mo diibmá dieđihuvvui, de lea stáhtahálddahus váldán atnui «Dálkkádatmodealla» go galgá rehkenastit njuovvanbohccuid. Dát lea viidáset ovdáneapmi Norgga modeallas, mii maiddái váldá vuhtii muohtavoluma, jiekŋadáhpáhusaid, šaddobuvttadeami ja «giđđaáiggi». Dát málle gávdno reinbase.no siiddus. Dás sáhtát lohkat málle birra ja sáhtát ieš čállit ja rehkenastit njuovvanbohccuid iežat suohkanii ja iežat siidaoassái. Muhto dát lea dagahan maŋŋonemiid go mii leat gávdnan máŋga sierranasvuođa.

Dasa lassin go mii leat váldán atnui dálkkádatmodealla, de leat mis leamaš unnán resurssat bargat dainna. Dál mis lea maid buohcuvuođaluopmu sekšuvnnas, mii mearkkaša ahte mii leat viidásabbot maŋiduvvon. Mis lea okta vahkku bargu, muhto dat eaktuduvvo ahte mis leat olles bargit.

Mii sávvat ahte leat geargan singuin geat leat ožžon MOR dohkkehuvvot njukčamánu 14. beaivvi rádjai.

Siida ossosiid mat eai leat ožžon MOR dohkkehuvvot govttolaš áiggis, dahje eai leat sáddejuvvon eará sivaid geažil, ožžot ohcamušaid meannudit maŋŋelabbos.

Mii bivdit ándagassii váttisvuođaid ovddas maid dát dagaha. Mii diehtit ahte oallugat leat vuordimin máksima ja danne mii bargat nu johtilit go vejolaš meannudit maŋemus buhtadusohcamušaid. Mii bivdit ohcciid vuordit maŋŋel skábmamánnu 20. beaivvi ovdal go bivdet buhtadusmeannudeami.

Jus galget leat eará áššit mat gusket buhtadussii, de mii bivdit du sáddet e-poastta poastakantuvrii mas lea siidaandelkoda čujuhussan.

Jus šaddet ain stuorát maŋŋoneamit, de mii ođasmahttit dán min neahttasiidduin.