Spesialstyrke har inntatt Bergsøyan for å skjøtte landskapsvernområdet

Bonde Fredrik Thomassen og familien fra Seljemo gård slipper av en gjeng gammelnorsk spelsau på Kjøpsmannsøya. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Statsforvalteren i Troms og Finnmark

SENJA: For første gang på over 100 år skal sau spise seg feite på Kjøpmannsøyas overgrodde vegetasjon. Her er fire gode grunner til at saueslippet er bra for verneområdet, folk og sjøfugl. 

Publisert 01.07.2026

Statsforvalteren i Troms og Finnmark er forvaltningsmyndighet for Bergsøyan landskapsvernområde, og har siden opprettelsen i 2004 hatt ansvaret for å gjøre tiltak for å ta vare på området for framtida. Mange i lokalsamfunnet er engasjert. 

2026 markerer en ny milepæl i forvaltninga, når en horde av bonde Fredrik Thomassens sau er satt ut for sommeren. 

– Det er veldig spennende at vi kan bruke beitedyra til dette prosjektet. Vi kommer til å få se den verdifulle jobben gammelnorsk spelsau faktisk gjør, sier bonden. 

Kjøpmannsøya er en del av Bergsøyan landskapsvernområde. (NB. Dronebruk i landskapsvernområdet bør unngås. Disse bildene er tatt av Statsforvalteren.) Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Vinn-vinn for folk, dyr og natur 

20 søyer med 35 lam er i gang med oppdraget, som bare er ett av mange andre tiltak i Bergsøyan. Prosjektleder Ann-Heidi Johansen er sikker på at sauesamarbeidet vil ha en positiv effekt i tråd med verneformålet:

– Bergsøyan er verna som et landskapsvernområde med dyrelivsfredning, hvor vi ønsker å ta vare på både naturlandskapet og kulturlandskapet. Gammelnorsk spelsau er flinke til å utnytte utmarksbeite og er det vi kaller for gode landskapspleiere som spiser mye forskjellig vegetasjon. 


1: Kulturminnene kommer til syne

Når sauene beiter, bidrar de til å holde landskapet åpent. Tidligere bodde det folk her som slo marka, hadde beitedyr, fisket og sanket egg og dun. Bergsøyan er et gammelt kulturlandskap med tydelige spor etter tidligere bruk, med husmurer, slåttemark og kulturminner.  
 
Når vegetasjonen holdes nede, blir også de gamle kulturminnene mer synlige. Blant annet ligger det rester av hovedgården på Kjøpmannsøya skjult i høy vegetasjon i dag, men disse kan igjen komme fram igjen når området holdes åpent. 

2: Bra for den truede naturtypen slåttemark  

En av naturverdiene vi vil ta vare på i Bergsøyan er den gamle, artsrike slåttemarka med mange forskjellige planter, sopp og insekter. Slåttemark har status som kritisk truet (CR) på Artsdatabankens rødliste for truede naturtyper, fordi den gror igjen uten aktiv skjøtsel.

Slåttemark har status som en utvalgt naturtype som vi skal ta ekstra vare på gjennom bruk, i forvaltning og arealplanlegging. I tillegg har Miljødirektoratet laget en handlingsplan for å ta vare på slåttemark i Norge.

Siden 2020 har vi slått høye urter og næringskrevende planter på Valen på Kjøpmannsøya, for å unngå at de utkonkurrerer små og lyskrevende slåttemarkplanter.

Når sauene beiter der i tillegg, blir det mindre dødt gress på høsten og det blir lettere for små planter å komme opp av bakken om våren. I tillegg er det lettere for frø å spire i tråkkespor etter dyrene. Vinn-vinn! 

3: Positivt for sjøfuglene

Bergsøyan er et av de rikeste sjøfuglområdene i Troms og er viktig for mange arter året rundt. Området er derfor også vernet gjennom dyrelivsfredning. Særlig om våren og sommeren er Bergsøyan viktig som hekkeområde.

Mange av sjøfuglene foretrekker å hekke i åpne landskap der de har god oversikt over omgivelsene. Sauenes beiting bidrar til å holde vegetasjonen nede og hindrer at områdene gror igjen, noe som gir bedre forhold for hekkende fugler. 

4: Spiser opp tromsøpalme

Sauene beiter også på fremmede arter som tromsøpalme. Slike arter hører ikke naturlig hjemme i Bergsøyan og kan fortrenge de stedegne plantene. De siste fem årene har vi gravd opp tromsøpalme for å bekjempe dem. Når sauene beiter på plantene i tillegg, bidrar de til å holde dem nede og på sikt kan det hjelpe oss med å bli helt kvitt tromsøpalmene. 

Kjøpmannsøya har slåttemark, en semi-naturlig naturtype som er forma gjennom skjøtsel over lang tid. Slåttemarka er avhengig av slått og beite for å opprettholde artssammensetninga og de økologiske funksjonene som er typiske for naturtypen. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Et stort samarbeidsprosjekt 

Statsforvalteren er på ingen måte alene om å ta vare på Bergsøyan landskapsvernområde.

– Det er en del av vår strategi med forvaltninga her, at vi ønsker å inkludere skoler, bygda og folk som er interessert til å bidra, så det ikke bare er Statsforvalteren som forvalter, men at vi forvalter sammen, sier Ann-Heidi Johansen.

På saueslippet var naturlig nok sauebonden og familien fra Seljemo gård med, i tillegg til to elever fra Berg Montessoriskole (som er statsforvalterens forvalterassistenter dette skoleåret), en skipper med følgebåt og en grunneier på Kjøpmannsøya. 

– Vi opplever at folk er veldig engasjert i Bergsøyan, så vi synes det er kjempefint at folk vil være med å forvalte. Da blir det en såkalt medforvaltning, som gjør forvaltninga av dette området unikt i Troms og Finnmark.

- Vi er kjempespente på å se hvordan det ser ut på Kjøpmannsøya når denne beitesesongen er over, sier Ann-Heidi Johansen, seniorrådgiver naturvern, som leder forvaltningsarbeidet på Bergsøyan. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Vil du være med å påvirke forvaltninga av Bergsøyan landskapsvernområde?

Statsforvalteren i Troms og Finnmark inviterer til 'Faglig, rådgivende utvalg' to ganger i året. Der treffes offentlig forvaltning, næringsaktører, grunneiere, enkeltpersoner og skoleelever for å diskutere forvaltninga.  

Vil du være med? Ta kontakt med Ann-Heidi Johansen på ann.heidi.johansen@statsforvalteren.no 

Kontaktpersoner