Et strømbrudd kan gjøre det vanskelig både å lage mat og å oppbevare maten vi allerede har. Derfor er det lurt å ha en plan – og det fins enkle løsninger.
– Vi har et rikt matfat i Trøndelag. Mye av maten vi har rundt oss kan også tas vare på gjennom gamle konserveringsmetoder, sier Brit Melting, daglig leder i Oj! Trøndersk Mat og Drikke.
Melting er vokst opp med matproduksjon og har alltid vært opptatt av å høste fra naturen.
– Jeg er så glad i å høste. Det klør i fingrene når høsten kommer. I en krise er det viktig å kunne bruke det vi har rundt oss, sier hun.
I et beredskapslager bør du ha mat som kan oppbevares uten kjøleskap eller fryser, som krever lite tilberedning – og som du og familien faktisk liker å spise.
Det kan være knekkebrød, havregryn, hermetikk, tørrvarer, nøtter og annen langtidsholdbar mat. Potetflak er et eksempel på en enkel beredskapsvare. De er allerede tørket, har lang holdbarhet og trenger bare vann for å bli til potetmos.
– Trøndelag er en unik matregion med et stort mangfold fra hav til fjell. Trøndelag er regionen det produseres mest mat. Det er rene råvarer og et stort utvalg av kjøtt, fisk, bær og grønnsaker som kan tas vare på.
Bær, sopp og frukt
Bær er en enkel måte å bygge opp et lite beredskapslager på.
– Jeg plukker fortsatt bær og sopp. Tyttebær er for eksempel fantastisk. Du kan lage syltetøy og fryse det ned, men du kan også konservere det på andre måter.
Har du bær i fryseren når strømmen går, trenger de ikke nødvendigvis å gå til spille.
– Ta bærene opp, kok dem opp og fyll dem på rene glass. Da kan de holde seg lenge.
Det samme gjelder frukt fra egen hage. Epler kan bli til eplemos, og bær kan bli til saft eller syltetøy.
Kjøtt i fryser
Fryseren er en viktig del av mange norske husholdningers matberedskap. Men dersom strømmen blir borte over lengre tid, må du ha en plan for råvarene.
– Jeg ville sørget for at fryseren inneholder reine råvarer, som kjøtt og fisk. Da har du mange muligheter hvis strømmen går. Ingenting skal kastes, sier hun.
Spekemat er god beredskapsmat
Du trenger heller ikke nødvendigvis lage spekematen selv. Trøndelag har et stort utvalg av lokale spekeprodukter. Det er mat som tåler å stå, og som kan spises uten omfattende tilberedning.
Melting mener mange av de gamle metodene bør få en renessanse.
– Det er ikke vanskelig. Problemet er at vi ikke er vant til å gjøre det lenger. Vi må lære oss teknikkene og ikke være redde for å prøve.
Salting, tørking og hermetisering var tidligere en naturlig del av husholdningen. I dag har fryseren overtatt mye av jobben. Mange av oss har kanskje glemt hvor mye vi faktisk kan gjøre selv. I en krisesituasjon må vi kanskje finne tilbake til de gamle metodene. Her kan skolen spille en viktig rolle
– Mat og helse er en viktig arena. Hvis lærerne kan lære ungdommene å ta vare på mat, hermetisere og tenke beredskap, kan kunnskapen også bli tatt med hjem.
Bygdekvinnelaget og andre som sitter på tradisjonell kunnskap, kan også bidra.
Øv før krisen kommer
Det er vanskelig å lære seg nye teknikker når strømmen allerede har gått. Google er fint når strømmen virker. Men når strømmen er borte, har du ikke nødvendigvis tilgang til oppskrifter og informasjon. Derfor bør du ha oppskrifter og metoder tilgjengelig på forhånd. Melting anbefaler også å teste ut beredskapsmaten.
– Prøv å lage mat uten strøm. Gjerne en hel dag, eller aller helst en hel uke. Da får du øvd deg og finner ut hva som fungerer for deg og familien.
Når strømmen går, bør du tenke gjennom hva som må brukes først:
1. Bruk kjøle- og frysevarer først.
2. Bruk tørrvarer og annen langtidsholdbar mat etterpå.
3. Ta i bruk konserveringsmetoder som salting, tørking, sukker/sylting og hermetisering.
På den måten kan du redusere matsvinn og få mest mulig ut av maten du allerede har.
Vann
Uansett hvor mye mat du har hjemme, er vann det viktigste. Vann er helt avgjørende. Du trenger det ikke bare til å drikke, men også til å lage mat. Derfor bør du ha nok drikkevann lagret hjemme. Ha også rikelig med salt og sukker tilgjengelig dersom du skal konservere mat.
Sesong
Beredskap handler ikke bare om å fylle et skap med hermetikk. Hva har du tilgang på gjennom året? Bær om høsten, grønnsaker og frukt i sesongen, fisk og kjøtt. På den måten kan matberedskap bli en naturlig del av husholdningen.
– Vi trenger ikke være kokker. Vi trenger bare å tørre å prøve. Det viktigste er å lære seg hvordan vi kan ta vare på maten vi allerede har, avslutter Melting.
Farmor som forbilde
– Farmoren min er et forbilde. Hun var vant til å bruke det som var tilgjengelig, og alt var knyttet til sesongene. Det har jeg og mannen min tatt med videre i arbeidet vårt som kokker, sier Mette Beate Julius Evensen, kokk på Le Bistro i Trondheim. Hun er særlig opptatt av å konservere grønnsaker.
– Vi trenger jo egentlig ikke å gjøre dette lenger, men vi gjør det fordi det er godt. Sylting, fermentering og hermetisering har fått en renessanse, sier hun. Inspirert av farmora holder hun på å lage sin egen farmorhage med alskens grønnsaker og frukter.
Ta vare på det du har
Har du mye tomater i hagen, kan de for eksempel bli til tomatsaus som holder seg lenge. Tomater kan også konserveres i olje, krydder og salt. Sopp kan tørkes og oppbevares over lang tid. Også grønnsaker som gulrot og selleri kan syltes. En enkel lake kan lages av én del sukker, tre deler vann og én del eddik.
– Du trenger ikke være kokk for å få dette til. Det viktigste er å være nøye med renhold og oppbevaring, sier Evensen.
Hermetisering er en annen måte å forlenge holdbarheten på. Mat legges på rene glass som varmes opp og lukkes slik at de blir lufttette.
– Farmor hermetiserte plommer og pærer. Hun var selvforsynt med alt. Det er jo beredskap i praksis, sier Evensen.
Ulike konserveringsmåter
Fermentering er også en gammel konserveringsmetode som har fått en ny vår. Kål er kanskje det mest kjente eksempelet. Når grønnsaker fermenteres, skjer det en naturlig melkesyregjæring som både endrer smak og kan bidra til at maten holder seg lenger.
Salt trekker vann ut av maten og gjør det vanskeligere for bakterier og andre mikroorganismer å vokse. Kjøtt og fisk kan saltes, og saltet mat kan oppbevares over lengre tid når den behandles og lagres riktig. Husk at ulike matvarer krever ulike saltemetoder og mengder salt.
Tørking fjerner mye av vannet i maten. Det gjør at holdbarheten øker betydelig. Frukt, bær, grønnsaker, sopp, kjøtt og fisk kan tørkes. Tørket mat tar dessuten liten plass og er lett å oppbevare.
Hermetisering innebærer at maten varmebehandles og oppbevares i lufttette beholdere. Riktig hermetisering kan gi lang holdbarhet uten bruk av fryser. Det er imidlertid viktig å følge en trygg og utprøvd oppskrift og bruke riktig utstyr. Feil hermetisering kan gi vekst av bakterier som kan føre til alvorlig matforgiftning.
Det trenger ikke bety at du skal begynne å salte og tørke all maten du har hjemme. Kunnskap om hvordan mat kan konserveres, gir flere muligheter dersom strømmen blir borte. Det kan være en fin måte å ta vare på råvarer fra jakt, fiske, hage og matauk.
Mat i fryser
La fryserdøren være lukket når strømmen går. En full fryser holder kulden lenger enn en halvfull fryser. Hvor lenge maten holder seg, avhenger blant annet av hvor full fryseren er, temperaturen i rommet og hvor lenge strømmen er borte.
Når strømmen kommer tilbake, bør du kontrollere maten før du eventuelt fryser den inn igjen. Mat som fortsatt er gjennomfrossen, kan normalt fryses på nytt. Mat som har tint, må vurderes ut fra temperatur og hvor lenge den har vært tint.
Alternative varmekilder
Tenk gjennom hvordan du kan lage et varmt måltid dersom strømmen uteblir. Et stormkjøkken, gassbluss eller en annen sikker varmekilde er viktig å ha. Husk å følge bruksanvisningen og sørge for god ventilasjon. Apparater beregnet for utendørs bruk skal ikke brukes innendørs på grunn av fare for brann og kullosforgiftning.
Matberedskap handler egentlig om én ting: å kunne klare seg med det man har – også når strømmen går.
Flere gode tips får du fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap til høyre på siden.
Egenberedskapsuka er 26.oktober til 1.november.