Innspel til Ekspertutvalget

I møtet 2. april ble delrapporten til Kommunal- og moderniseringsdepartementet om "Kriterier for god kommunestruktur" fra Ekspertutvalget delt ut og presentert. Etter diskusjonane i etterkant ble det formulert åtte innspel som no er sendt til Ekspertutvalget. Innspela presenterer viktige tema i Møre og Romsdal innan samfunnsutvikling, demokrati, infrastruktur og økonomi.

Dei åtte innspela er:

1. Innbyggerforståelse
Hvorfor kommunereform? Det er en utfordring å få innbyggerne til å forstå hvorfor en kommunereform er nødvendig. Hvordan skal kommunereformen gi kvalitativt bedre og/eller mer effektive tjenester og være en bedre lokaldemokratisk arena? En slik forståelse er avgjørende for å lykkes med reformen!

2. Styrket lokaldemokrati

 Hvordan sikre et aktivt og styrket lokaldemokrati i en ny kommunestruktur med større kommuner? Innbyggere i kommuner som får store reiseavstander må være trygge på at de ikke blir marginalisert, og med like muligheter får delta og engasjere seg i den lokaldemokratiske arenaen.

3. Omlegging av økonomiske virkemidler

 En ny inntektsmodell må understøtte en ønsket kommunestruktur.

4. Samfunnsutvikling = regionutvikling
Samfunnsutvikling i Møre og Romsdal må bygge på kraften i og rundt byene. En må sette byene i stand (økonomisk) til å være en regional pådriver. Med å antyde en størrelse på 15.000 – 20.000 innbyggere kan det være en fare for at byene i Møre og Romsdal kan lene seg litt tilbake i og med at de er store nok allerede. I det videre arbeidet må det legges betydelig vekt på byenes rolle som regionale samfunnsutviklere og pådrivere, og i enda større grad vektlegge kriteriet; «dagens naturlige bo- og arbeidsmarked» i det videre arbeidet med kommunereformen.

5. Hvordan unngå «byskrekken»?

 Små landkommunene er ofte skeptisk til sammenslåing med bykommunene. De er redd for å bli «spist opp». Areal og folketall er en utfordring på forskjellige måter rundt om i landet. Vi vedlegger to lysark som viser 36 kommuner i Møre og Romsdal sortert etter folketall og deretter sortert etter areal. Det viser åpenbart at kommuner som for eksempel Ålesund som vokser i kraft av sin størrelse har alt for lite areal, mens at kommuner med lavt innbyggertall har meget store areal og utfordringer med store avstander.

6. Infrastruktur som gulrot

 Møre og Romsdal har et fantastisk, men krevende, landskap og natur, med fjord og fjell. Bygging av infrastruktur er et høyst aktuelt virkemiddel i Møre og Romsdal og «olje i maskineriet» for å legge til rette for godt fungerende kommuner etter reformen.

7. Mer rammestyring – flytting av ressurser fra staten m.m.

Skisserte endringer i oppgaver og ansvar må medføre tilsvarende endringer i ressurser. Statens rolle ovenfor kommunene bør baseres på rammestyring med juridiske og økonomiske virkemidler.

8. Statens må samordne sin egen regionalisering

For å gi reformen legitimitet bør staten se på sin egen regionalisering og flytte arbeidsplasser ut i distriktene, og at regionaliseringen helst bør følge samme mønster/inndeling for alle statlige etater.

Oversendinga til Ekspertutvalget er under "relaterte dokument" i margen.

Neste møte i Tenketanken i Møre og Romsdal er 10. september.