644 millioner kroner mer i frie inntekter til Nordland
Regjeringa foreslår en vekst på to milliarder kroner i kommunesektoren sine frie inntekter i 2021. Av disse er det foreslått å overføre 644 millioner kroner mer i frie inntekter til Nordland.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Dette ble klart da Regjeringen la frem statsbudsjettet for 2021 i dag, 7. oktober.
Alle dokumentene og pressemeldinger ligger på Regjeringens nettsider her!
Inntektssystemet for kommunene i 2021
- Vekst i frie inntekter på 2,0 milliarder kroner
- Særskilt tillegg på 1,9 milliarder kroner
- Ressurskrevende tjenester 30 millioner kroner
For å sette kommunene i stand til å levere gode tjenester både under og etter koronakrisen, foreslår regjeringen at kommunesektoren får en vekst i frie inntekter på 2 milliarder kroner i 2021.
Veksten er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.
Av veksten på 2 milliarder kroner, får kommunene en vekst på 1,6 milliarder kroner, mens fylkeskommunene får en vekst på 0,4 milliarder kroner.
Regjeringen vil inkludere flere slik at alle får muligheten til å delta i arbeids- og samfunnsliv. Derfor er 100 millioner kroner av veksten i de frie inntektene til kommunene begrunnet med satsing på barn og unges psykiske helse.
Regjeringen vil skape en grønnere fremtid ved å legge til rette for at næringslivet kan skape flere grønne jobber. Derfor er 100 millioner kroner av veksten i de frie inntektene til fylkeskommunene begrunnet med satsing på lav- og nullutslippsløsninger for ferger.
Regjeringen foreslår også at kommunesektoren får et særskilt tillegg på 1,9 milliarder kroner som kompensasjon for skattesvikt som følge av koronakrisen i 2020. Dette kommer i tillegg til veksten i frie inntekter.
Enkelte små kommuner har spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester. For å fange opp disse kommunene, foreslår regjeringen å øke skjønnsrammen for 2021 med 30 millioner kroner.
Kommunal deflator
Prosent |
Anslag NB 2020 |
Anslag RNB 2020 |
Anslag 2020 i statsbudsjettet for 2021 |
Anslag 2021 |
Deflator |
3,1 |
1,4 |
1,6 |
2,7 |
Herav lønnsvekst |
3,6 |
1,5 |
1,7 |
2,2 |
Innsparingen som følge av lavere kommunal deflator i 2020 er nå anslått til 8,2 mrd. kr, ned fra 9,1 milliarder kroner i RNB.
Lønns- og prisveksten i kommunesektoren måles ved den kommunale deflatoren. For 2020 anslås denne nå til 1,6 prosent, noe som er 0,2 prosentpoeng høyere enn i vår. Lønns- og prisveksten er fortsatt betydelig lavere enn 3,1 prosetn. anslått i fjor høst.
Nordland
Tabellen under viser anslag på vekst i frie inntekter for kommunene i Nordland fra 2020 til 2021.
Som frie inntekter regner vi skatt på inntekt og formue (inklusive naturressursskatt) og rammetilskudd. Tabellen viser veksten etter anslag på regnskap for 2020. Alle tall er i nominell kroner.
Fra 2020 til 2021 er det på landsbasis en nominell vekst i de frie inntektene til kommunene på 3,0 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2020. Det er anslått at kommunene i Nordland samlet sett vil få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,7 prosent.
I Nordland har 14 av 41 kommuner en vekst som er høyere enn, eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Værøy kommune med 4,9 prosent, mens Vevelstad kommune og Træna kommune har lavest vekst med 1,1 prosent.
Kommune |
Anslag på frie inntekter 2020 |
Anslag på oppgåve-korrigerte frie inntekter 2020 |
Anslag på frie inntekter 2021 |
Anslag på oppgåve-korrigert vekst 2020-2021 |
Anslag vekst rekneskap 2020-2021 |
(1 000 kr) |
(1 000 kr) |
(1 000 kr) |
(1 000 kr) |
(prosent) |
|
|
1 |
2 |
3 |
4 |
5 |
1804 Bodø |
2 959 534 |
2 900 999 |
2 992 526 |
91 527 |
3,2 |
1806 Narvik |
1 333 826 |
1 307 666 |
1 358 771 |
51 106 |
3,9 |
1811 Bindal |
117 299 |
114 594 |
117 034 |
2 440 |
2,1 |
1812 Sømna |
148 654 |
145 465 |
150 261 |
4 796 |
3,3 |
1813 Brønnøy |
504 687 |
494 334 |
504 237 |
9 903 |
2,0 |
1815 Vega |
96 718 |
94 520 |
98 332 |
3 812 |
4,0 |
1816 Vevelstad |
54 504 |
53 108 |
53 673 |
565 |
1,1 |
1818 Herøy |
133 312 |
130 344 |
134 804 |
4 460 |
3,4 |
1820 Alstahaug |
448 330 |
439 089 |
453 174 |
14 085 |
3,2 |
1822 Leirfjord |
170 870 |
167 095 |
174 406 |
7 311 |
4,4 |
1824 Vefsn |
811 606 |
795 498 |
819 129 |
23 632 |
3,0 |
1825 Grane |
117 449 |
114 879 |
117 040 |
2 162 |
1,9 |
1826 Hattfjelldal |
111 609 |
109 191 |
110 757 |
1 566 |
1,4 |
1827 Dønna |
115 995 |
113 451 |
116 572 |
3 121 |
2,8 |
1828 Nesna |
131 134 |
128 388 |
130 572 |
2 184 |
1,7 |
1832 Hemnes |
305 151 |
298 842 |
307 480 |
8 638 |
2,9 |
1833 Rana |
1 521 601 |
1 491 282 |
1 529 700 |
38 418 |
2,6 |
1834 Lurøy |
197 717 |
194 180 |
197 048 |
2 868 |
1,5 |
1835 Træna |
49 944 |
49 076 |
49 617 |
541 |
1,1 |
1836 Rødøy |
113 794 |
111 724 |
113 256 |
1 531 |
1,4 |
1837 Meløy |
431 296 |
422 643 |
430 593 |
7 949 |
1,9 |
1838 Gildeskål |
154 900 |
152 056 |
154 502 |
2 445 |
1,6 |
1839 Beiarn |
89 605 |
87 581 |
91 238 |
3 658 |
4,2 |
1840 Saltdal |
308 604 |
302 203 |
314 454 |
12 251 |
4,1 |
1841 Fauske |
571 230 |
559 821 |
572 050 |
12 230 |
2,2 |
1845 Sørfold |
148 777 |
146 079 |
150 393 |
4 314 |
3,0 |
1848 Steigen |
187 588 |
183 660 |
192 055 |
8 395 |
4,6 |
1851 Lødingen |
158 004 |
154 704 |
158 695 |
3 991 |
2,6 |
1853 Evenes |
109 299 |
107 340 |
108 986 |
1 646 |
1,5 |
1856 Røst |
53 179 |
52 286 |
52 990 |
704 |
1,3 |
1857 Værøy |
70 493 |
69 246 |
72 610 |
3 364 |
4,9 |
1859 Flakstad |
102 490 |
100 195 |
101 861 |
1 667 |
1,7 |
1860 Vestvågøy |
700 009 |
685 400 |
705 359 |
19 959 |
2,9 |
1865 Vågan |
582 685 |
570 734 |
584 640 |
13 906 |
2,4 |
1866 Hadsel |
502 624 |
492 327 |
502 678 |
10 351 |
2,1 |
1867 Bø |
190 746 |
186 809 |
189 995 |
3 186 |
1,7 |
1868 Øksnes |
285 759 |
279 827 |
287 236 |
7 409 |
2,6 |
1870 Sortland |
628 304 |
615 311 |
634 601 |
19 290 |
3,1 |
1871 Andøy |
311 431 |
304 838 |
310 640 |
5 802 |
1,9 |
1874 Moskenes |
83 956 |
82 515 |
84 363 |
1 848 |
2,2 |
1875 Hamarøy |
223 005 |
218 659 |
222 266 |
3 607 |
1,6 |
Nordland |
15 420 718 |
15 110 958 |
15 523 596 |
412 638 |
2,7 |
Ressurskrevende tjenester
Det har vært en svært sterk vekst i ordningen for ressurskrevende tjenester siden den ble innført i 2004. Da var utbetalingene på 1,5 milliarder kroner, mens det i budsjettet for 2021 bevilges over 11 milliarder kroner.
Kompensasjonsgraden beholdes uendret på 80 prosent. Det foreslås en innstramming ved å øke innslagspunktet med 46 000 kroner utover lønnsveksten. Dette er en innstramming tilsvarende 300 millioner kroner og vil påvirke kommunenes budsjetter allerede for 2020.
Innstrammingen vil i utgangspunktet ikke påvirke tjenestetilbudet til mottakerne, da de vil ha rettigheter etter blant annet helse- og omsorgstjenesteloven.
Det er enkelte kommuner som har spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester. For å fange opp kommuner med spesielt høye utgifter per innbygger, økes skjønnsrammen med 30 mill. kroner.
Midlene skal rettes mot kommuner med under 3 000 innbyggere som har en særskilt stor økonomisk byrde på grunn av ressurskrevende tjenester. Det vil også bli tatt hensyn til andre forhold, som kommuneøkonomien.
Midlene vil bli fordelt fra departementet, da dette gjelder et fåtall kommuner.
Kommuneøkonomien under koronakrisen – forslag i statsbudsjettet 2021
Fylkeskommunene får en kompensasjon på 1,25 mrd. kr for tapte billettinntekter i kollektivtransporten. I 2020 er fylkeskommunene kompensert med i alt 4,6 mrd. kr.
Smitteverntiltakene i forbindelse med pandemien har gitt økt belastning for pårørende av barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet med 100 mill. kr som en engangsbevilgning begrunnet med behovet for å gi et godt habiliterings- og avlastningstilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne.
Regjeringen vil også legge frem et tillegg til 2021- budsjettet i november med foreløpige anslag for merutgifter og mindreinntekter for kommunesektoren i 2021, med tilhørende bevilgningsforslag.
Våren 2021 vil den endelige skatteinngangen og lønns- og prisveksten i 2020 være kjent. Arbeidsgruppen som kartlegger de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av korona krisen, vil legge frem endelig rapport innen 1. april. På bakgrunn av dette vil regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2021 med en analyse av de samlede økonomiske konsekvensene av pandemien for kommunesektoren.
Kommuneøkonomien – endringer i 2020
Regjeringen og Stortinget har iverksatt omfattende økonomiske tiltak rettet mot kommunesektoren i løpet av våren. Dette utgjør i alt 19,6 milliarder kroner. Samlet sett er det vedtatt økte bevilgninger til kommunesektoren på 17,4 milliarder kroner. I tillegg har kommunesektoren fått redusert utgifter som følge av at arbeidsgiveravgiften midlertidig ble redusert i to måneder. Dette utgjør 2,2 milliarder kroner.
Nye forslag i proposisjon 21. september på 2,5 milliarder kroner:
- Kompensasjon for tapte billettinntekter i kollektivtransport: 1,5 mrd.
- Skjønnsmidler til kommuner til oppfølging av TISK: 500 mill.
- Støtte til lokalt næringsliv mv: 300 mill.
- Testing ved grenseoverganger: 200 mill.
Kommunene har også fordel av lavere anslått lønns- og prisvekst i 2020. Sammenliknet med anslaget i saldert budsjett 2020, utgjør reduserte utgifter som følge av lavere lønns- og prisvekst 8,2 milliarder kroner.
Det endelige svaret på hvor mye kommunesektoren sparer på lavere lønns- og prisvekst, får vi ikke før regnskapstallene for 2020 foreligger våren 2021. Summen av vedtatte bevilgninger og tiltak, nye forslag og lavere kostnadsvekst utgjør 30,3 mrd. kroner.
I nysalderingen av statsbudsjettet 2020 vil regjeringen komme tilbake med en ny vurdering av kommunesektorens merutgifter og mindreinntekter som følge av virusutbruddet. Regjeringen legger fram nysalderingen for Stortinget i andre halvdel av november.
Skjønnstilskuddet 2021
Total skjønnsramme for kommunene er 1,025 mrd. kroner. Basisrammen er på 850 mill. kroner.
Reservepotten i departementet er på 150 mill. kroner. Dette inkluderer kompensasjon for kommuner som har mistet veksttilskudd i forbindelse med sammenslåing (12,8 millioner kroner) og 30 millioner kroner til ressurskrevende tjenester.
Disse 30 millionene som ligger på departementets reservepott skal gå til kommuner med under 3 000 innbyggere som har en særskilt stor økonomisk byrde på grunn av ressurskrevende tjenester. Midlene fordeles når regnskapstallene for ressurskrevende tjenester foreligger. Prosjektskjønnspotten er satt til 25 mill. kroner.
Bærekraftige kommuner og fylkeskommuner
Gjennom virusutbruddet har oppmerksomheten vært rettet mot utfordringene her og nå.
Men det langsiktige bildet er det samme som tidligere. Befolkningen eldes samtidig som det økonomiske handlingsrommet blir mindre. Befolkningens forventninger til gode tjenester øker.
Norge er grunnleggende sett godt rustet til å møte fremtiden, men dette er et regnestykke som bare går opp hvis ressursene brukes mer effektivt. Innovasjon vil bli avgjørende. Det vil ikke bare gi oss mer igjen for hver krone – det vil også gi oss tjenester som er bedre tilpasset den enkeltes behov.
Digitaliseringen har tatt syvmilssteg det siste halve året. Den utviklingen må fortsette. De globale utfordringene kan vi bare løse sammen.
FNs bærekraftsmål gjelder for alle land, og alle har ansvar for å bidra til at de nås. Norske kommuner kan virke små i et slikt perspektiv, men faktum er at 2/3 av delmålene for bærekraft bare kan nås gjennom lokal innsats og lokale prioriteringer.
Kommunesektorenes innsats er altså avgjørende for at vi skal lykkes i å realisere en bærekraftig samfunnsutvikling.
Kontaktpersonar
-
Egil Johansen
Tlf: 75 53 16 19 / 92 44 62 01