Demensomsorg på gård gir god livskvalitet
På gård brukes mye tid utendørs, noe som bidrar til fysisk aktivitet og godt humør. Viktigst av alt, på gården føler deltakerne seg inkludert i et fysisk fellesskap. Det er ønskelig at flere kommuner utvikler samarbeid med Inn på tunet-gårder og tilbyr demensomsorg på gård.
Dette innhaldet er meir enn eitt år gammalt. Informasjonen kan derfor vere utdatert.
Forrige uke var det digital avslutningskonferanse for forskningsprosjektet Demensomsorg på gård. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad hadde sendt en hilsen til deltakerne på konferansen der hun blant annet sa at demensomsorg på gård er et tilbud det er ønskelig at flere benytter seg av. Gården tilbyr et stimulerende miljø der deltakerne kan ta i bruk sansene sine og få gode opplevelser sammen med andre.
Følg lenkene i denne saken å se filmsnutter der forskerne presenterer hovedresultatene fra undersøkelsene, og besøk Demensomsorg på gård sin egen nettside.
Hvorfor demensomsorg på gård
Når forskerne har sammenlignet forskjellene mellom et tilbud på gård med andre dagaktivitetstilbud, viser det seg at de som er på gård tilbringer nesten halvparten av tiden ute. På andre dagaktivitetstilbud tilbringes tiden stort sett inne. I tillegg har forskerne avdekket at de som har et tilbud på gård er mer sosialt og fysisk aktive enn hva som er tilfellet på ordinære dagtilbud. Deltakerne selv som har et dagaktivitetstilbud på gård sier at de har høy livskvalitet. På gården brukes mye av tiden utendørs noe som bidrar til godt humør og fysisk aktivitet. Resultatene fra undersøkelsene viser at aktivitetsnivået er høyere for personer med demens som har et dagaktivitetstilbud på gård sammenlignet med vanlig dagtilbud.
Her er en liste over utvalgte funn i prosjektet
- Det er flere menn enn kvinner blant deltakerne. På vanlig dagaktivitetstilbud er det omvendt.
- Brukerne er noe yngre enn på vanlig dagtilbud.
- Brukere skårer høyt på selvrapportert livskvalitet, og flertallet sier at livskvaliteten er god. God livskvalitet henger sammen med tiden de tilbringer utendørs når de er på gården.
- Brukerne på gård har et høyere fysisk aktivitetsnivå enn de som er på vanlig dagtilbud, og de er mer fysisk aktive de dagene de er på gård.
- I snitt hadde personene med demens dagtilbud på gård 2,2 dager i uken. I tillegg hadde noen vanlig dagtilbud.
- Brukere opplever at de er deltagere som gjør noe nyttig når de bidrar i meningsfulle aktivi-teter og vanlige arbeidsoppgaver på gården.
- Gården og tilbyder legger til rette for å tilpasse valg av aktivitet til det den enkelte er interessert i.
- På gården føler brukerne seg inkludert i et sosialt fellesskap.
- Pårørende skårer høyt på selvrapportert livskvalitet.
- Pårørende erfarer at personene med demens trives på gården.
- Pårørende opplever at bruker blir godt ivaretatt og gjør aktiviteter som er meningsfulle i et miljø som er trygt og sosialt inkluderende.
- Pårørende opplever dagaktivitetstilbudet som avlastning. Når personen med demens er på gården, har pårørende muligheter til å få et avbrekk i omsorgen og samle krefter.
- Pårørende opplever at de har noen å dele omsorgsansvaret med. Det er viktig for dem at personen med demens er kjent i hjelpeapparatet med tanke på fremtidige behov.
Kontaktpersonar
Lenkjer
Demensomsorg på gård er
- et forskningsprosjekt som har til hensikt å utforske kvaliteten ved dagaktivitetstilbud på gård for personer med demens fra ulike perspektiver. Vi etterspør brukere, pårørende, tilbydere og kommunenes erfaringer
- et samarbeid mellom Nasjonal kompetanstjeneste for aldring og helse, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Ruralis – Institutt for rural- og regionalforskning og NMBU
- finansiert av Norges forskningsråd